Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1973 (2019-2020)
Innlevert: 18.06.2020
Sendt: 18.06.2020
Besvart: 26.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å rydde opp i reglene for messer i tråd med det Danmark har gjort, og som er i tråd med Helsedirektoratets avklaring til Compass Fairs AS i mai?

Begrunnelse

Compass Fairs har arrangert boligmesser i en rekke norske byer, men opplevde en bråstopp på dette i mars grunnet Covid-19. Daglig leder i selskapet fryktet at salgsmesser ville falle under det samme reglementet som konserter, festivaler og idrettsarrangement ettersom at messene ikke er et fast utsalgssted. Flere av messene ble utsatt til høsten, men selskapet jobbet for å avklare om boligmessene ville omfattes av koronaforskriften eller ikke.
Selskapet fikk en bekreftelse fra Helsedirektoratet i mai om at boligmessene ikke omfattes av regelverket, og at vanlige råd om smittevern ville gjelde. Selskapet gikk da i dialog med kommuneoverleger for å få innspill til smittevernrutiner. Det ble deretter utformet en smittevernveileder etter Folkehelseinstituttets mal, og FHI har selv bekreftet til selskapet at denne veilederen er dekkende.
Etter positivt svar fra Helsedirektoratet, og bekreftelse om at smittevernveilederen var dekkende fra FHI, ble ansatte kalt tilbake fra permittering og informering av allerede påmeldte utstillere til boligmessen ble iverksatt. Avtaler med rundt 2000 norske selskaper fordelt over hele landet ble oppdatert, og det ble gjort store investeringer, blant annet på teknisk utstyr som kunne sikre at man til enhver tid har kontroll på hvor mange som er inne på messearenaene.
Spørsmålsstiller mener det er uholdbart at man får positivt svar fra Helsedirektoratet og starter opp arbeidet igjen for så å oppleve at regjeringen endrer på dette. Det må forventes at man er koordinert på statlig side. Denne vinglingen rammer flere norske bedrifter på en måte som ikke kan forsvares.
I Danmark er messeaktivitet, hvor gjester går rundt og besøker flere stands lov å gjennomføre, med henvisning til at retningslinjene for storsentre, butikker, arkader mv. følges, altså steder hvor kundene på tilsvarende måte går rundt i butikker. I Norge har man mulighet til å dra på butikker som IKEA og Maxbo, som vil være tilsvarende boligmesse, men selve boligmessen er ikke tillatt. Spørsmålsstiller mener dette er en lite rettferdig og logisk inndeling, og stiller seg uforstående til hvordan regjeringen kan mene at boligmesser er en større smitterisiko enn kjøpesenter og varehus slik som IKEA og Maxbo.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet fortolket 5. mai at markeder og messer ikke var omfattet av arrangementsbestemmelsen i covid-19-forskriften § 13 slik den da lød. Den gang var kulturarrangementer og idrettsarrangementer forbudt.

Forskriften ble endret 7. mai til å gjelde generelt for "arrangement på offentlig sted", ettersom alle tilstelninger der mange personer samles vil kunne utgjøre en risiko for smittespredning.

Etter denne endringen har spørsmålet om messer omfattes på nytt blitt aktualisert. Arrangører av handelsmesser kontaktet departementet og Helsedirektoratet med argumenter for at varemesser burde likestilles med kjøpesentre og andre handelssentre som Ikea og Plantasjen. Det ble også opplyst om at Danmark og Tyskland har åpnet for at at disse kan gjennomføres, såfremt retningslinjer for kjøpesentre mv. følges. Det var behov for en avklaring.

Jeg ga derfor Helsedirektoratet 26. mai d.å. i oppdrag å vurdere behov for å nærmere definere virkeområdet for bestemmelsene om arrangementer basert på de spørsmålene og erfaringene som direktoratet er kjent med, inkludert



- om messer, markeder o.l. hvor hovedformålet er handel bør omfattes av bestemmelsen, sett i lys av at dette nå er tillatt i Tyskland og Danmark

- om bestemmelsen bør ha en uttømmende liste over ulike typer arrangementer



Helsedirektoratet anbefalte 3. juni å forskriftsfeste at messer og markeder regnes som arrangement, med følgende begrunnelse:



"Selv om det klart finnes likhetstrekk mellom markeder/messer og kjøpesentre, anser Helsedirektoratet at det også finnes viktige ulikheter mellom denne typen aktiviteter/virksomheter. Messer/markeder er ofte arrangementer som vil ha potensiale til å samle personer fra større geografiske områder. Det vil også være potensiale for større ansamlinger og kødannelser rundt stands, boder, inngangspartier mv. Messer/markeder skjer også over et kortere tidsrom, som innebærer et begrenset spillerom for spredning i av besøkende. Kjøpesentre ligger i nærheten av der folk bor, og har lange åpningstider.

Folkehelseinstituttet mener messer/markeder mv. bør inkluderes som arrangementer fra et smittevernfaglig perspektiv. FHI mener at bestemmelsene i covid-19-forskriften om arrangementer bør gjelde for alle typer arrangementer uavhengig av bransje, så vel kultur- og idrettsarrangementer som for arrangementer hvor hovedformålet er handel (f.eks. messer og markeder). Dette fordi alle tilstelninger der mange personer samles vil kunne utgjøre en risiko for smittespredning, og vil fordre at en ansvarlig gjør en risikovurdering for å sikre at smittevernrådene kan ivaretas.

Hensynet til næringsinteresser kan likevel tilsi at messer/markeder bør kunne gjennomføres, basert på egne bransjestandarder for smittevernfaglig forsvarlig drift. Det vises også til Holden-utvalgets uttalelser som påpeker at samfunnskostnadene blir lavere dersom sektorene står friere til å finne løsninger som opprettholder mest mulig normal produksjon. Når det heller ikke har vært klart om denne typen virksomhet tidligere har vært regulert av covid-19-forskriften, vil det kunne anses som en begrensing i næringsvirksomheten for messer/markeder.

Helsedirektoratet mener likevel at de smittevernfaglige vurderingene fra FHI bør legges til grunn, slik at messer/markeder omfattes av arrangementsbestemmelsen. Det bør da tydeliggjøres i covid-19-forskriften § 13 femte ledd, at bestemmelsen også gjelder for arrangementer med slikt handelsformål."



Helse- og omsorgsdepartementet forskriftsfestet på denne bakgrunn 12. juni 2020 at varemesser og midlertidige markeder regnes som arrangementer. Disse er derfor nå underlagt forskriftens krav om at maksimalt 200 personer kan være til stede.

Jeg mener at det er gode grunner for at varemesser ikke behandles helt på samme måte som kjøpesentre og permanente varehus. Det må forventes at de som besøker en varemesse kommer fra et mye større geografisk område, gjerne fra ulike deler av landet og i noen tilfeller også fra utlandet. Det tilsier at det stilles strengere krav.

Regjeringen har nylig tatt stilling til at varemesser skal omfattes av reglene om arrangement, i tråd med anbefaling fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg vil derfor ikke nå ta initiativ til et nytt oppdrag til Helsedirektoratet om det samme. Helsedirektoratet har et løpende oppdrag om å vurdere behov for revisjon av covid-19-forskriften. Det innebærer at jeg vil vurdere forslag om forskriftsendringer dersom direktoratet finner grunnlag for å endre sin anbefaling.