Skriftlig spørsmål fra Kjell-Børge Freiberg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1978 (2019-2020)
Innlevert: 18.06.2020
Sendt: 19.06.2020
Besvart: 26.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Spørsmål

Kjell-Børge Freiberg (FrP): Ser statsråden at det kan være gode argumenter for å endre alkoholforskriften § 3-4 slik at reguleringen gjøres bransjenøytral, samtidig som man ivaretar intensjonen bak dagens regulering gjennom å beholde kravet om at virksomheter som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter ikke kan motta salgsbevilling?

Begrunnelse

Flere steder i landet skaper den pågående bransjeglidningen utfordringer med å trekke et tydelig skille mellom dagligvare, kiosker og bensinstasjoner i forbindelse med søknader om salgsbevilling for alkohol med inntil 4,7 volumprosent alkohol.
Lofotposten har de siste ukene skrevet flere artikler om Reine kiosk. Dette er en virksomhet som opprinnelig var å betrakte som en bensinstasjon, men som de senere år har utvidet sitt assortiment og i dag tilbyr et vareutvalg som er tilnærmet overlappende med hva som tilbys av dagligvarebutikker i typiske turistområder.
Virksomheten møter imidlertid utfordringer i forbindelse med søknad om salgsbevilling for svake alkoholholdige drikkevarer ettersom man fra administrasjonens side ikke har tatt det endrede vareutvalg i betraktning ved vurdering av søknaden. Man forholder seg heller ikke til at virksomheten per i dag har lite salg av bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift eller vedlikehold av motorkjøretøyer sammenlignet med virksomhetens totalomsetning. Bakgrunnen for kommunens manglende realitetsvurderinger av hva virksomheten er å betrakte som, er gjeldende ordlyd i alkoholforskriftens paragraf 3-4 der det heter at kiosker og bensinstasjoner ikke kan motta salgsbevilling.
Tilsvarende utfordring gjør seg gjeldende andre steder i landet ettersom alkoholforskriftens paragraf 3-4 ikke er utformet på en bransjenøytral måte, samtidig som den pågående bransjeglidningen har medført at dagligvarenæringen og servicehanden i stadig større grad retter seg mot de samme forbrukerne med helt eller delvis overlappende vareutvalg. For virksomheter som opprinnelig var kiosker og bensinstasjoner, men som over tid har utvidet sitt dagligvaretilbud, er det tilnærmet umulig å motta salgsbevilling. Samtidig har mange av landets dagligvarebutikker etablert drivstoffutsalg i tilknytning egen virksomhet uten at dette har fått konsekvenser for salgsbevillingen. En rekke av dagligvarebutikkene som har etablert drivstoffutsalg har mottatt statlig støtte fra Merkur-ordningen for etablering av kombinasjonsomsetning av dagligvarer (inklusive øl, rusbrus og cider) og drivstoff. For servicehandelen fremstår dagens forskjellsbehandling som urimelig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Alkoholholdig drikk er ikke en vare på lik linje med andre varer som selges i dagligvarebransjen. Alkohol kan medføre skader for den enkelte og for tredjeparter, og det er derfor strengt regulert hvem som skal kunne selge alkohol, på hvilke tidspunkter og til hvilke personer.
Regulering av omsetning av alkoholholdig drikk har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.
Forbudet mot å gi salgsbevilling for alkoholholdig drikk til bensinstasjoner og kiosker i alkoholforskriften har til formål å begrense tilgjengeligheten til alkohol ved å begrense antall steder forbrukerne kan få tilgang til å kjøpe alkohol. Bevillingsmyndigheten, altså kommunene, må foreta en helhetsvurdering av det enkelte utsalgssteds karakter ved behandling av søknad om bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1. Jeg viser til Helsedirektoratets rundskriv om alkoholforskrifen hvor det fremgår at det i vurderingen er sentralt hvilke vareslag bruttoomsetningen er knyttet til og hva slags type virksomhet utsalgsstedet etter en helhetsvurdering fremstår som.
En åpning for salg av alkoholholdig drikk fra bensinstasjoner og kiosker vil føre til økt tilgjengelighet til alkoholholdig drikk ved at det åpnes for å etablere en rekke nye utsalgssteder for produkter opp til 4,7 volumprosent alkohol. Økt tilgjengelighet vil kunne føre til økt konsum som igjen medfører økte skader og ulemper i samfunnet som følge av alkoholbruk (totalkonsumteorien).
Jeg viser til punktet i Granavollen-plattformen hvor det fremgår at regjeringen vil videreføre hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk. En åpning for etablering av et økt antall utsalgssteder for alkohol er etter mitt syn ikke i tråd med en videreføring av hovedlinjene i dagens alkoholpolitikk.