Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2008 (2019-2020)
Innlevert: 22.06.2020
Sendt: 22.06.2020
Besvart: 25.06.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvor mange pasientbehandlinger har blitt utsatt ved hvert helseforetak siden 13. mars 2020, og hvor lang tid vil det ta før man er ajour med disse behandlingene?

Begrunnelse

Som følge av koronapandemien har prioriteringene i helsetjenesten blitt endret, og en rekke planlagte undersøkelser og behandlinger har blitt utsatt. Det er viktig at man fremover er bevisst på at helse er mer covid-19, og sørger for å hente inn etterslepet på undersøkelser og behandling. Ber om en oversikt over utsettelser per helseforetak, samt tidsplan for å hente inn disse.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I forbindelse med virusutbruddet var det nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr til håndtering av pasienter med covid-19. Aktiviteten ble videre vært tatt ned av smittevernhensyn. Den planlagte aktivitetsnedgangen har blitt forsterket av sykdom og karantene hos de ansatte, av opplæring av personell som kan få nye oppgaver i forbindelse med covid-19, og også av at pasienter har avlyst avtalte timer. Konsekvensen av aktivitetsnedgangen er at mange pasienter har fått et redusert helsetilbud, og risiko for forverret helse. Da vi fikk bedre kontroll over spredningen av viruset i april, ba jeg de regionale helseforetakene om å starte opptrapping mot mer normal drift.
Samtidig vil jeg understreke at det så lenge pandemien vedvarer, ikke er realistisk at helseforetakene samlet sett kommer opp til en driftssituasjon tilsvarende 100 prosent av kapasitetsutnyttelsen før krisen. Det skyldes blant annet beredskapsarbeid og smitteverntiltak i forbindelse med pasientbehandlingen, som utvidede renholdsrutiner, testing av pasienter og mindre effektiv arealutnyttelse for å holde tilstrekkelig avstand mellom pasienter og personell. Det medfører isolert sett at effektiviteten i helseforetakene reduseres. Det er imidlertid nødvendig for å redusere risiko for å komme i en situasjon med høy og ukontrollert smittespredning i sykehusene.
Derfor er det avgjørende at ledig kapasitet hos private aktører utnyttes og at helseforetakene tar i bruk de mulighetene teknologien gir. I foretaksmøtet 17. april ba jeg de regionale helseforetakene om å utnytte kapasiteten hos private avtalespesialister, private med avtale med de regionale helseforetakene og private som har godkjenning gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen så langt det er hensiktsmessig. Videre har jeg bedt de regionale helseforetakene om å ta i bruk digital hjemmeoppfølging og nettbasert behandling der det er mulig. Det har vært en betydelig vekst i antallet video- og telefonkonsultasjoner denne våren, og jeg har bedt de regionale helseforetakene om å sikte på opprettholde omfanget av slike
konsultasjoner etter hvert som aktiviteten normaliseres.
Helsedirektoratet har utarbeidet månedlige analyser av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten for mars, april og mai 2020 sammenlignet med samme måneder i 2019. Tallene er usikre ettersom registreringene ikke er komplette. Normalt utarbeider direktoratet tertialrapporter, der rapport for 1. tertial kommer i juni. Samlet – målt i DRG-poeng – har direktoratet anslått en reduksjon i somatisk pasientbehandling på om lag hhv. 20, 27 og 22 prosent i mars, april og mai 2020 sammenlignet med samme måneder i 2019. I psykisk helsevern og TSB har nedgangen i behandlingsaktivitet vært særlig knyttet til døgnoppholdene i april. I mai er reduksjonen mindre enn i april. Den polikliniske aktiviteten i psykisk helsevern og TSB fremstår som mindre berørt av virusutbruddet enn døgnbehandlingene. Dette skyldes trolig at en høy andel av konsultasjonene har blitt utført som e-konsultasjon. I psykisk helsevern for voksne var det i mai en nedgang på 9 prosent i polikliniske konsultasjoner, men tallet må sees i sammenheng med at det er 5 prosent færre hverdager i mai 2020 enn i 2019. For barn og unge og TSB var nivået høyere eller på samme nivå som i 2019.
Nedgangen i aktivitet som følge av virusbruddet må også sees i sammenheng med at omfanget av nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten falt med henholdsvis 27, 38 og 20 prosent i mars, april og mai. Det er bekymringsfull fordi det kan innebære at alvorlig sykdom oppdages for sent. Omfanget av døgnopphold i forbindelse med øyeblikkelig hjelp er også betydelig redusert i disse månedene. Det er usikkert hvor mye av nedgangen som skyldes at pasienter har latt være å ta kontakt med lege eller spesialisthelsetjenesten fordi de ønsker å unngå smitte, og hva som skyldes at færre har hatt behov for øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten i denne perioden fordi skader og ulykker er unngått.
I det justerte oppdragsdokumentet for 2020, som ble lagt frem 10. juni, har jeg bedt de regionale helseforetakene om å innen 1. september 2020 gi departementet en felles
vurdering av helseforetakenes kapasitet til å håndtere pasienter med fristbrudd, det vil si pasienter som har ventet lengre enn det som vurderes som medisinsk forsvarlig. Kapasitet hos avtalespesialister, private og ideelle aktører skal inkluderes i vurderingen. Vurderingen skal se hen til oppdatert informasjon om smittesituasjonen på det aktuelle tidspunktet.