Marit Arnstad (Sp): Gjennom media er vi gjort kjent med konflikter i enkeltkommuner, der ansatte i skolen erfarer mobbing, trakassering og frykt for oppsigelse som en direkte konsekvens av deres kritikk av styringen av skolen.
Mener statsråden dette er akseptabelt, og på hvilken måte vil regjeringen ivareta lærernes og andre ansattes rett til å uttrykke meninger, uenighet og systemkritikk verbalt eller skriftlig, som berører egen arbeidsplass?
Begrunnelse
Jeg viser forøvrig til min interpellasjon til daværende kunnskapsminister Sanner den 6. november 2018 om samme tema. Temaet er igjen aktualisert gjennom situasjonen i Sandefjord kommune, der lærere, gjennom leserinnlegg i avisen, har ytret seg kritisk til utstrakt bruken av mål- og resultatstyring av skolen i kommunen, og hvordan dette begrenser lærernes faglige metodefrihet og mulighet til å ivareta elevenes faglige utvikling. Reaksjonen fra arbeidsgiver, både på skolenivå og kommuneadministrasjonen, skaper frykt blant ansatte og oppleves som forsøk på å frata lærerne deres grunnlovsfestede rett til å ytre seg – også om forhold ved egen arbeidsplass. Friheten til å ytre seg er kanskje særlig viktig i offentlig sektor. En rekke forhold i offentlig sektor er avhengige av folkevalgt og politisk styring, og desto viktigere er det med en løpende og åpen debatt om utviklingen på de ulike områdene, slik at politiske beslutningstakere har god oversikt over hva som skjer, og konsekvensene av de vedtakene som er fattet. Derfor kan heller ikke lojalitetsplikten ovenfor arbeidsgiver overprøve ytringsfriheten.
Når det gjentatte ganger avdekkes at lærernes ytringer møtes med indirekte og direkte trusler om sanksjoner, må det stilles spørsmål ved om ytringsfriheten i praksis er i ferd med å snevres inn. Uten å gå nærmere inn i enkeltsaker, så viser de siste årenes avsløringer og omfattende mediedekning at lærernes og skoleledernes ytringsfrihet er under press.
I sitt svar til meg i debatten i november 2018, bekreftet daværende statsråd at den som er ansatt i skolen, har, på linje med andre ansatte, den samme grunnleggende ytringsfrihet som enhver annen innbygger. Dette gjelder også for ytringer som har direkte tilknytning til virksomheten den ansatte arbeider i, og at skoleledelsen ikke har fri adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som den ansatte fremsetter på egne vegne. Til tross for at KS i 2017 ga ut en revidert og utvidet utgave av sin veileder om ytringsfrihet og varsling, så viser eksemplene fra virkeligheten at dette ikke følges opp i praksis. Både av hensyn til den enkelte ansatte, kvalitetsutviklingen i skolen og en opplyst offentlig debatt om situasjonen i skolen, er det nødvendig å løfte denne debatten opp på nasjonalt nivå.