Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2044 (2019-2020)
Innlevert: 25.06.2020
Sendt: 26.06.2020
Besvart: 03.07.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvor mange permitterte har ikke fått utbetalt lønnskompensasjon i løpet av juni, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at de som fortsatt ikke har fått lønnskompensasjon eller dagpenger raskt får pengene de har krav på?

Begrunnelse

Lønnskompensasjonsordningen for dag 3 til 20 ble lansert av Nav den 9. juni 2020. Nå er utbetalingene i gang, men ordningen baserer seg i skrivende stund fortsatt på søknader fra arbeidsgiver og tilgangen er begrenset. I behandlingen av forslag fra Rødt om en sikkerhetsventil som sikrer utbetalinger til arbeidsledige som ikke har fått innvilget lønnskompensasjon eller dagpenger, understreket en samlet komite i merknader viktigheten av at Nav får på plass raske løsninger for menneskene dette gjelder, og slo fast at det ikke er akseptabelt at mange tusen går sommeren i møte uten å ha den inntekten de har krav på. Videre sa Stortinget at, dersom ikke de som har krav på lønnskompensasjon og har ventet lenge, har fått utbetalt kompensasjon i løpet av juni, forventes det at regjeringen vurderer ytterligere tiltak for å sikre at folk raskt får pengene de har krav på.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Lønnskompensasjonsordningen for permitterte

Per 2. juli er det utbetalt over 7,3 mrd. kroner til 362 000 arbeidstakere. De aller fleste som har vært permittert i denne perioden har krav på lønnskompensasjon, men Arbeids- og velferdsetaten har ikke full oversikt over hvor mange som har vært permittert. Dette skyldes bl.a. mangelfull innrapportering fra enkelte arbeidsgivere i Aa-registeret. Etaten har på usikkert grunnlag likevel anslått at ytterligere 50 000 til 90 000 vil kunne ha krav på ordningen, selv om arbeidsgiverne ennå ikke har søkt.
Løsningen for refusjon og utbetaling av lønnskompensasjon ble, som representanten viser til, lansert 9. juni. Løsningen forutsetter at arbeidsgivere rapporterer inn opplysninger om sine ansatte i løsningen. Arbeidsgiverne har korrekt informasjon om lønn og permitteringstid, noe som sikrer kvalitet i registreringen og gir minst mulig feilutbetalinger.
Jeg har overfor Arbeids- og velferdsetaten lagt stor vekt på at kompensasjonsordningen skal følges opp tett, slik at de som har krav på ytelsen får utbetaling raskt. Etaten har arbeidet aktivt for å få arbeidsgiverne til å søke bl.a. ved å kontakte arbeidsgivere som har arbeidstakere som ikke står registrert i Aa-registeret og arbeidsgivere som ikke har registrert data om sine ansatte i løsningen. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten samarbeidet med arbeidsgiverorganisasjonene for å formidle informasjon om ordningen til deres medlemsbedrifter. Ytterligere oppfordring er den siste tiden sendt direkte til arbeidsgivere og det er sendt melding til arbeidstakere for å gjøre dem oppmerksom på muligheten for å purre arbeidsgivere som ikke har fulgt opp sitt ansvar. Videre ringer markedskontaktene i Nav Fylke direkte de enkelte arbeidsgivere i sitt distrikt som ikke har tatt i bruk løsningen.
Etaten har i tillegg under utvikling en søknadsløsning for permitterte arbeidstakere i de tilfeller arbeidsgiver ikke følger opp. Dette arbeidet prioriteres nå av etaten, og en løsning vil ifølge Arbeids- og velferdsetatens fremdriftsplan, legges ut i nærmeste fremtid. Dette vil gi mulighet for en del permitterte som har behov for selv å sende inn en søknad. Søknad om lønnskompensasjon krever som minimum, selv i den løsningen hvor arbeidstaker selv søker, at arbeidsgiver har registrert den permitterte i Aa-registeret.
Arbeids- og velferdsetaten ønsker likevel primært at løsningen hvor arbeidsgiverne rapporterer inn, benyttes. Denne hovedløsningen er også den enkleste løsningen for den permitterte ved at den fritar den permitterte fra å gjøre dette registreringsarbeidet selv. Det reduserer risiko og ansvar for feil ved innrapportering. Oppfølgingen av arbeidsgiverne vil derfor bli videreført.

Saksbehandling av dagpengesøknader

Arbeids- og velferdsetaten har opplyst at de siden 9. mars har behandlet 301 000 søknader om dagpenger.
Lang saksbehandlingstid for dagpenger har satt mange brukere i en vanskelig situasjon, samtidig som forskuddsordningen sikrer inntekt for alle med rett til dagpenger. Etaten har orientert meg om at det er behandlet et rekordhøyt antall søknader om dagpenger, men at det er krevende å komme ned på normal saksbehandlingstid i denne ekstraordinære situasjonen. Dette skyldes både mer krevende saker enn forventet og at opplæring av nye medarbeidere i et detaljert regelverk, har tatt lenger tid enn forventet. Jeg har derfor bedt etaten iverksette tiltak for å holde saksbehandlingstiden så kort som mulig.
Etaten prioriterer nå behandling av søknader om dagpenger fra ledige slik at de som ikke har arbeid å gå tilbake til får sine ytelser utbetalt. I tillegg prioriteres de som fortsatt er permittert, dvs. ikke kommet raskt tilbake i jobb. I følge Arbeids- og velferdsetaten vil de ved utløpet av juli ha ordinær saksbehandlingstid for ledige og ved utløpet av august for permitterte som ikke er kommet tilbake i arbeid. For permitterte som raskt har kommet tilbake i jobb, har Arbeids- og velferdsetaten anslått at de vil kunne behandle søknader i løpet av september. Jeg understreker usikkerheten som fortsatt ligger i disse planene. Videre usikkerhet er bl.a. knyttet til volumet på nye søknader for resten av året og sakstyper som kommer inn.
Vi så tidlig at det ville bli lang saksbehandlingstid for dagpenger til permitterte og arbeidsledige. Det er derfor etablert en egen forskuddsordning for dem som venter på å få behandlet søknaden sin om dagpenger. Denne gir på en enkel måte inntektssikring for dem som har krav på dagpenger, men ikke får behandlet søknaden i hht. normal saksbehandlingstid.