Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2052 (2019-2020)
Innlevert: 26.06.2020
Sendt: 26.06.2020
Besvart: 06.07.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Hva har statsråden gjort for å redusere helsekøene ved å benytte seg av privat kapasitet?

Begrunnelse

I Aftenposten 26.06 kan vi lese at 274.537 pasientavtaler ved utgangen av april var passert planlagt tid. I tillegg viser tall fra sykehusene at antallet pasienter som har fått utsatt behandlingen sin er økt med hele 34 prosent.
Gjennom revidert nasjonalbudsjett fikk FrP forhandlet inn 600 millioner kroner til helseforetakene for å ta igjen helsekøene som har vokst de siste månedene. Helseforetakene skal prioritere etterslep knyttet til kreftbehandling, røntgen og MR, blant annet gjennom kjøp av private tjenester.
Jeg har tidligere utfordret statsråden på om han vil benytte seg av ledig privat kapasitet for å få bukt med de voksende helsekøene, uten å se at dette er fulgt opp av regjeringen. Nå er det likevel satt av hele 600 millioner kroner til nettopp dette formålet, og jeg ønsker å vite hva statsråden nå har gjort for å redusere helsekøene ved å ta i bruk ledig privat kapasitet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som følge av virusutbruddet har spesialisthelsetjenesten siden midten av mars vridd sine ressurser mot beredskap og akutt behandling, og dermed måtte redusere sin planlagte aktivitet betraktelig. Aktivitetsnedgangen har også berørt de private tjenesteleverandørene i spesialisthelsetjenesten.
De regionale helseforetakene ble i foretaksmøtet 17. april bedt om å starte opptrapping til mer normal drift. Det ble her presisert at aktivitetsnedgangen også gjaldt private tjenesteleverandører og de regionale helseforetakene ble bedt om å utnytte kapasiteten hos de hos private avtalespesialister, private med avtale med de regionale helseforetakene og private som har godkjenning gjennom fritt behandlingsvalg-ordningen så langt det er hensiktsmessig.
Nedgangen i aktivitet må også sees i sammenheng med at omfanget av nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten har falt betydelig i perioden mars-mai. Det er usikkert hvor mye av nedgangen som skyldes at pasienter har latt være å ta kontakt med helsetjenesten fordi de ønsker å unngå smitte, og hva som skyldes at færre har hatt behov for øyeblikkelig hjelp i denne perioden fordi skader og ulykker er unngått. I det justerte oppdragsdokumentet for 2020, som ble lagt frem 10. juni, har jeg bedt de regionale helseforetakene om å innen 1. september 2020 gi departementet en felles vurdering av helseforetakenes kapasitet til å håndtere pasienter med fristbrudd, det vil si pasienter som har ventet lengre enn det som vurderes som medisinsk forsvarlig. Det er presisert at kapasitet hos avtalespesialister, private og ideelle aktører skal inkluderes i denne vurderingen.
Ventetidene i spesialisthelsetjenesten har økt som følge av virusutbruddet. Det er som forventet. Bevilgningene til de regionale helseforetakene er nå styrket med over 6 mrd. kroner for at spesialisthelsetjenesten skal kunne behandle flere pasienter og ta ned ventetidene. Det er avgjørende at ledig kapasitet hos private aktører utnyttes i dette arbeidet. Nye tall fra Helsedirektoratet viser for øvrig at bruken av fritt behandlingsvalg-ordningen har økt i årets første fire måneder, sammenliknet med samme periode i fjor. Økningen i fritt behandlingsvalg viser at ordningen er et verktøy som er til god nytte, også under pandemien. Fritt behandlingsvalg kan også bidra til at ventetidene og helsekøene reduseres.
Etter Stortingets behandling av Prop. 117 S (2019-2020) og Prop. 127 S (2019-2020) har jeg sendt brev til de regionale helseforetakene med informasjon om oppfølging av Stortingets behandling av nevnte proposisjoner, jf. https://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/politikerbrev-l1715595.pdf. Om bevilgningen på 600 mill. kroner som Stortingsrepresentanten Bruun-Gundersen nevner i sitt spørsmål heter det:

"Ved Stortingets behandling er basisbevilgningene økt med 600 mill. kroner i 2020 med formål å redusere helsekøene og etterslep som har oppstått som følge av Covid-19. De regionale helseforetakene skal ta i bruk samlet kapasitet i helseregionen, også hos private tilbydere. Midlene skal blant annet benyttes til å øke kapasiteten innen kreftbehandling, røntgen og MR, samt fremskynde behandling for pasienter som kan utvikle kroniske lidelser. Økningen i basisbevilgningene vil, sammen med aktivitetsbaserte inntekter innen innsatsstyrt finansiering, avtalespesialister og laboratorier og radiologi (kap. 732, postene 76 og 77, kap. 2711, postene 70, 71 og 76), legge til rette for dette. Det vises for øvrig til foretaksprotokoll av 17. april 2020 og 10. juni 2020 der det framgår at sykehusene nå skal gå tilbake til mer normal drift, og at opptrapping av aktivitet skal skje i tråd med etablerte prioriteringskriterier, jf. også spesialisthelsetjenesteloven der det framgår at de regionale helseforetakene skal innrette sitt tjenestetilbud basert på prioriteringskriteriene om nytte, ressursbruk og alvorlighet."