Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2059 (2019-2020)
Innlevert: 26.06.2020
Sendt: 26.06.2020
Besvart: 02.07.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvordan holder myndighetene oversikt over hvor mye plast det totalt er i markedet, hvor mange prosent av plasten som blir samlet inn gjennom returordningen lar seg gjenvinne, og hva gjør statsråden for å øke andelen som lar seg gjenvinne?

Begrunnelse

På midten av 90-tallet ble det inngått avtaler mellom Miljøverndepartementet (nå KLD) og norsk næringsliv. I disse avtalene tok næringslivet et utvidet produsentansvar for all emballasje. Avtalene satt konkrete mål for materialgjenvinning og energiutnytting. På bakgrunn av disse avtalene ble egne selskaper for hvert materialslag etablert for å oppfylle de forpliktelsene næringslivet hadde inngått.
Grønt Punkt Norge ble etablert i 1997 for å effektivisere betalingen fra bedriftene til materialselskapene. Grønt Punkt Norge drifter i dag også returordninger for plastemballasje, kartong og drikkekartong (Plastretur AS og Norsk Returkartong AS). Sirkel Glass AS (tidligere Norsk Glassgjenvinning AS), Norsk Metallgjenvinning AS og Norsk Resy AS (bølgepapp) drifter sine egne returordninger.
Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt plastemballasje. Hovedmål er at alle bedrifter skal oppleve at det er viktig og riktig å ta sitt ansvar gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
Å produsere gjenvunnet plast gir lavere miljøbelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte kan oppnås. For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville lages av ny plast.
Grønt Punkt Norge står for finansieringen av returordningen for blant annet plastemballasje. Når det gjelder plastsortering følger det såkalte produsentansvaret som pålegger alle bedrifter som sender varer ut på markedet, et ansvar om at produktet blir samlet inn og gjenvunnet når det er blitt til avfall. Det påhviler gjennom denne ordningen at myndighetene holder oversikt over hvor mye plast som havner i markedet, og følger opp at plastprodusentene betaler for de produktene de faktisk sender ut i markedet.
Fremskrittspartiet opptatt av at vi jobber for å gjenvinne mest mulig av plasten og derfor at myndighetelegger til rette for å øke andelen plast som kan gjenvinnes.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg reknar med at representanten viser til plastemballasje, som er underlagt eit produsentansvar og regulert i avfallsforskrifta kapittel 7. Gjennom forskrifta har produsentar, importørar og brukarar av plastemballasje plikt til å vere medlem i eit godkjent returselskap. Returselskapa har krav om å rapportere til myndigheitene kor mykje ny emballasje deira medlem sett på marknaden, kor mykje emballasje som vert samla inn og korleis den innsamla emballasjen blir handsama. Det er til dømes krav om kor store mengder emballasje som skal gå til materialgjenvinning.
Det er vidare ei særskilt rapportering på emballasje for drikkevarer, som vert regulert i avfallsforskrifta kapittel 6. Miljødirektoratet set saman dei to rapporteringane, og saman med ei berekning av mengd plastemballasje på marknaden utanfor dei godkjente returselskapa, har vi god oversikt over mengda plastemballasje det totalt er i marknaden.
Noreg rapporterer desse tala til ESA og videre til EU etterskottsvis. For 2017 rapporterte vi inn 36 prosent materialgjenvinning av plastemballasje. Mellombels tal for 2018 viser det same, men det er store variasjonar mellom ulike typar plastemballasje og kor eigna dei ulike typane er for gjenvinning. Til dømes er det opp mot 90 prosent materialgjenvinning for PET-flasker.
Mesteparten av plastemballasjen på den norske marknaden blir importert, og difor er det viktig med reguleringar på europeisk nivå. Gjennom det reviderte direktivet om emballasje aukar krava til materialgjenvinning av plastemballasje til 50 prosent i 2025 og til 55 prosent i 2030. Vi må difor ha ulike verkemiddel for å oppnå dette. Mellom anna har eg seinast denne veka fått overlevert ein rapport frå ei arbeidsgruppe departementet har sett ned der næringslivs-, arbeidstakar- og miljøorganisasjonar har utgreidd kva næringslivet kan gjere for å motverke miljøulemper frå eingongsplast og dei har kome med fleire forslag.
Eg arbeider òg med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi, samt ein revidert plaststrategi. Her vil eg vurdere tiltak i heile livsløpet til plast og plastemballasje, som kan påverke materialgjenvinninga.