Terje Halleland (FrP): Hvordan holder myndighetene oversikt over hvor mye plast det totalt er i markedet, hvor mange prosent av plasten som blir samlet inn gjennom returordningen lar seg gjenvinne, og hva gjør statsråden for å øke andelen som lar seg gjenvinne?
Begrunnelse
På midten av 90-tallet ble det inngått avtaler mellom Miljøverndepartementet (nå KLD) og norsk næringsliv. I disse avtalene tok næringslivet et utvidet produsentansvar for all emballasje. Avtalene satt konkrete mål for materialgjenvinning og energiutnytting. På bakgrunn av disse avtalene ble egne selskaper for hvert materialslag etablert for å oppfylle de forpliktelsene næringslivet hadde inngått.
Grønt Punkt Norge ble etablert i 1997 for å effektivisere betalingen fra bedriftene til materialselskapene. Grønt Punkt Norge drifter i dag også returordninger for plastemballasje, kartong og drikkekartong (Plastretur AS og Norsk Returkartong AS). Sirkel Glass AS (tidligere Norsk Glassgjenvinning AS), Norsk Metallgjenvinning AS og Norsk Resy AS (bølgepapp) drifter sine egne returordninger.
Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt plastemballasje. Hovedmål er at alle bedrifter skal oppleve at det er viktig og riktig å ta sitt ansvar gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
Å produsere gjenvunnet plast gir lavere miljøbelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte kan oppnås. For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville lages av ny plast.
Grønt Punkt Norge står for finansieringen av returordningen for blant annet plastemballasje. Når det gjelder plastsortering følger det såkalte produsentansvaret som pålegger alle bedrifter som sender varer ut på markedet, et ansvar om at produktet blir samlet inn og gjenvunnet når det er blitt til avfall. Det påhviler gjennom denne ordningen at myndighetene holder oversikt over hvor mye plast som havner i markedet, og følger opp at plastprodusentene betaler for de produktene de faktisk sender ut i markedet.
Fremskrittspartiet opptatt av at vi jobber for å gjenvinne mest mulig av plasten og derfor at myndighetelegger til rette for å øke andelen plast som kan gjenvinnes.