Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2083 (2019-2020)
Innlevert: 26.06.2020
Sendt: 29.06.2020
Besvart: 07.07.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Hva konkret gjør Norge for å sikre at FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2504 om grensekryssende nødhjelp til Syria blir forlenget i 12 måneder og utvidet til å igjen inkludere Yarabieh grenseovergangen, og i tilfelle den ikke blir forlenget og utvidet; er Norge villig til å finansiere nødhjelp direkte gjennom internasjonale og nasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner for å dekke humanitære behov siden FN ikke vil ha tilgang til de samme områdene?

Begrunnelse

Syriakrigen går inn i sitt 10. år og nesten 12 millioner mennesker, derav 5 millioner barn trenger humanitær hjelp. Siden 2014 har en resolusjon i Sikkerhetsrådet gjort FN i stand til å sende nødhjelp inn i deler av landet som ikke kontrolleres av Syrias president Bashar al-Assad. Forsyningene har kommet via fire grenseoverganger – to fra Tyrkia, en fra Jordan og en fra de kurdiske områdene i Nord-Irak - til syrere i opprørskontrollerte områder. 10.januar 2020 var resolusjonen opp til behandling igjen. Russland og Kina la da ned veto mot den opprinnelige resolusjonen, og det endte opp med en resolusjon som inkluderte kun 2 av 4 overganger og en varighet på kun 6 måneder. 10. juli skal FNs sikkerhetsråd igjen behandle den viktige resolusjonen. Humanitære organisasjoner ber FNs sikkerhetsråd innstendig om å fornye resolusjonen for 12 nye måneder og sikre FNs tilgang til Nordøst-Syria gjennom gjenåpning av Yarabieh for å gi den sårbare befolkningen tilgang til nødhjelpsleveranser. Uten en åpen grenseovergang mister denne befolkningen tilgang til livsviktige medisinske leveranser. Mer enn 3.6 millioner mennesker som har behov for humanitær hjelp befinner seg i områder utenfor Assad-regimets kontroll. Situasjonen er nå så prekær at 22 internasjonale organisasjoner har skrevet åpent brev til Sikkerhetsrådet. Tatt i betraktning den rådende situasjonen og Covid-19 pandemien er det mer viktig enn noen gang at det internasjonale samfunnet sørger for at humanitær hjelp kan leveres uhindret til alle som er i nød. I tilfelle resolusjonen ikke fornyes og utvides må det identifiseres alternative måter å nå områdene og befolkningen med humanitær bistand.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge har gjentatte ganger oppfordret Sikkerhetsrådets medlemmer til å fornye resolusjon 2504 om grensekryssende nødhjelp til Syria, både offentlig og i andre kanaler. Jeg understreket dette senest i mitt innlegg til Brussel-konferansen om Syrias fremtid 30. juni. Norge er blant de største humanitære giverne til Syria og planlegger i år å gi 900 millioner kroner i humanitær nødhjelp til Syria. Som en prinsipiell humanitær giver skal vi sørge for at hjelpen når frem der nøden er størst, uavhengig av hvor i landet de nødlidende befinner seg, eller hvilken gruppe som kontrollerer området. Vi legger til grunn at Sikkerhetsrådet vil være sitt ansvar bevisst og videreføre muligheten for FN å nå frem med humanitær assistanse og beskyttelse i de deler av Syria det er nødvendig å forsyne grensekryssende.
Ved siden av støtte gjennom FN, gir Norge humanitær støtte til norske organisasjoner og deres partnere som jobber med grensekryssende nødhjelp i Syria. Vi har så langt i år også gitt 77 millioner kroner til FNs humanitære fond for grensekryssende arbeid, som er det samme beløpet som vi ga i løpet av hele 2019. På denne måten har FN kunnet gi støtte til både internasjonale og lokale organisasjoner. Om resolusjonen ikke blir forlenget, vil Norge søke alternative måter å gi humanitær støtte til berørte områder, utover støtten som allerede gis gjennom norske partnere.