Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2067 (2019-2020)
Innlevert: 29.06.2020
Sendt: 29.06.2020
Besvart: 01.07.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilke årsaker mener statsråder ligger bak de geografiske forskjellene i forbruksgjeld per innbygger og hvilke tiltak vil statsråden iverksette rettet mot områder som i dag har mye forbruksgjeld per innbygger?

Begrunnelse

Nettstedet E24 presenterer 28. juni tall fra Gjeldsregisteret som viser at det er betydelige geografiske forskjeller i forbruksgjeld. Finnmark har størst forbruksgjeld per innbygger og mange kommuner i fylker er blant kommunene i Norge med høyest forbruksgjeld per innbygger. Forbruksgjeld per innbygger er høyest i Gamvik kommune, der den er mer enn fire ganger så høy som forbruksgjelden per innbygger i kommunen med lavest andel forbruksgjeld.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har lenge vært opptatt av å sikre et mer velfungerende forbrukslåns-marked, som både ivaretar hensynet til finansiell stabilitet og den enkelte forbruker. Det har vært betydelige utfordringer i markedet, som aggressiv markedsføring og mangler i bankenes kredittvurderinger. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak. Blant annet har bankene siden i mai i fjor måttet forholde seg til forskriftskrav til utlånspraksis for forbrukslån, mens gjeldsinformasjonsforetakene kom i drift i fjor sommer. Forbrukslånsforskriften stiller krav på porteføljenivå til betjeningsevne, avdragsbetaling og hvor stor gjeld låntaker kan ha i forhold til inntekt. Etableringen av gjeldsinformasjonsforetak legger til rette for at bankene kan gjøre grundige kredittvurderinger på grunnlag av pålitelig informasjon når de innvilger forbrukslån.
Informasjonen fra gjeldsinformasjonsforetakene gir også låntakerne mulighet til å få bedre oversikt over egen gjeld, og gir myndighetene et bedre grunnlag for å analysere den samlede risikoen knyttet til usikret gjeld i Norge og årsakene til at gjelden er ujevnt fordelt. Mer detaljert informasjon om hvordan forbruksgjelden er fordelt, f.eks. geografisk og etter alder og inntekt, er til stor nytte for myndighetenes videre arbeid, både på lokalt og nasjonalt nivå. Blant annet vil det kunne gjøre kommuner og fylkes-kommuner bedre i stand til å identifisere behovet for oppfølging av utsatte grupper og lokale tiltak for å øke kunnskapen om personlig økonomi. I Meld. St. 25 (2018–2019) Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital varslet regjeringen at det skal lages en strategi for å styrke økonomiforståelsen i befolkningen. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har i den forbindelse fått i oppdrag å analysere hvordan den økonomiske kunnskapen og erfaringsbakgrunnen til forbrukerne påvirker deres beslutninger og økonomiske trygghet. Det legges også større vekt på personlig økonomi i de nye læreplanene for skolen.
Etter flere år med sterk vekst har det den siste tiden vært en nedgang i forbruksgjelden til norske husholdninger. Nedgangen har vært særlig tydelig fra og med 2019. For bankene som inngår i Finanstilsynets utvalgsundersøkelse av forbrukslån, falt utlånene i det norske markedet med 9,5 prosent siste tolv måneder fram til utgangen av første kvartal 2020. Fra utgangen av 2019 til utgangen av første kvartal 2020 falt utlånsvolumet med 6,3 prosent. Dersom det korrigeres for solgte porteføljer i første kvartal 2020, var nedgangen 5,3 prosent. Det samme bildet ser vi i tallene fra gjeldsinformasjonsforetakene. Markedet er nå preget av redusert utlånsvolum, økt mislighold og lavere inntjening hos forbrukslånsbankene. Det økte misligholdet gir grunn til bekymring, og må ses i sammenheng med den sterke utlånsveksten som preget dette markedet inntil regjeringens tiltak begynte å virke. Regjeringen vil derfor fortsette å følge med på markedsutviklingen og vurdere behovet for ytterligere tiltak.