Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2114 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 07.07.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan har næringsministeren jobbet for å bedre konkurransesituasjonen i telekom-bransjen, og hvordan vil ministeren sikre et marked som kommer forbruker til gode i fremtiden?

Begrunnelse

30. Juni ble Telenor ilagt bot på 112 millioner euro av ESA på grunn av prisstrategi som presset konkurrentene ut av markedet. Telenors praksis gjorde det umulig for konkurrenter som var avhengig av å kjøpe tilgang av Telenor uten å tape penger. Telenor priset produktene til andre aktører høyere enn det de gjorde til sine egne. Det er kun to tilbydere som leverer full telekommunikasjon i Norge, markedet er i så måte et duopol.
I 2019 skrev E24 om at Telenor-selgere hadde brukt villedende argumentasjon og påstander for å ta kunder fra konkurrentene. Blant annet at Ice sitt nett var bygget av en russer og at man måtte ha spesialtelefon for å kunne bruke nettverket. Historien til Telenors strategier overfor konkurrenter og forbrukere begynner å bli frynsete.
Jeg er bekymret over utviklingen av telekombransjen og få aktører som leverer full Telecom. De mindre aktørene må kjøpe tilgang til nettverket av de to store.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: For regjeringen er det viktig at innbyggere og næringsliv har tilgang til rimelige og gode teletjenester. Virksom og bærekraftig konkurranse i markedene for elektronisk kommunikasjon skal bidra til dette.

Markedet for mobiltjenester er et stort og viktig marked for norske forbrukere og konkurransen i dette markedet burde vært bedre. Vårt samfunn har aldri vært mer avhengig av digital infrastruktur. Det er derfor ikke tilfredsstillende at det norske mobilmarkedet er et av de mest konsentrerte i Europa, med kun to mobiloperatører som har egne landsdekkende mobilnett, og at norske forbrukere betaler en høy gjennomsnittspris. Mobilmarkedet domineres fortsatt av de to store tilbyderne, og er preget av begrenset konkurranse. Ved utgangen av 2019 hadde Telenor i overkant av 2,7 millioner abonnementer. Dette utgjorde 47,5 prosent av alle mobiltelefonabonnement i Norge. Telia var nest største aktør med 36,1 prosent, dette inkluderer tall for Phonero og Get/TDC. Ice var tredje største aktør med en andel på 9,9 prosent. Mobiloperatører uten eget landsdekkende nett er avhengig av å leie tilgang i Telenors eller Telias nett.

Regjeringen anser på denne bakgrunn etableringen av et tredje mobilnett som svært viktig for konkurransesituasjonen i mobilmarkedet. Et tredje mobilnett vil gi bedre konkurranse i markedet og vil kunne drive prisene på mobiltjenester ned, gi økt innovasjon og bedre sikkerhet. Covid-19-krisen har hatt en negativ påvirkning på finansieringen som Ice har behov for i forbindelse med den kapitalkrevende utbyggingen av det tredje mobilnettet. Som følge av dette har regjeringen blant annet utsatt Ice's årlige frekvensavgifter og resterende utestående spektrumsproveny på til sammen mer enn 550 millioner kroner til 2025, mot at selskapet fortsetter utbyggingen av det tredje mobilnettet.

Det er imidlertid også positive utviklingstrekk i markedet ved at tilbydere investerer store beløp i utbygging av bredbånds- og mobilnett. I 2019 var investeringene rekordhøye og på over 12 milliarder kroner. Norske mobilnett scorer også veldig høyt i de fleste internasjonale sammenhenger.

Vi har flere virkemidler for å legge til rette for virksom konkurranse. Herunder den sektorovergripende konkurranselovgivningen, som jeg har ansvaret for. Konkurranselovens forbud skal fremme konkurransen i de ulike markedene – av hensyn til både bedrifter og forbrukere. Forbrukere er i tillegg beskyttet av særlig forbrukerlovgivning. For at konkurransepolitikken skal sørge for effektiv konkurranse er det viktig med et strengt tilsyn av markedene, og regler som gir gode og forutsigbare ramme for aktørene i markedet.

I arbeidet med å styrke konkurransen og dermed forbrukernes behov for best mulig tjenester til lavest mulig priser er regelverket både i konkurranseloven og ekomloven sentrale. Konkurranseloven gir mulighet til å ilegge høye overtredelsesgebyrer dersom en dominerende markedsaktør misbruker sin markedsmakt f.eks. til å hindre konkurrenter innpass i markedet. Konkurranseloven gjør det også mulig å stanse fusjoner, for å forhindre at en dominerende aktør skapes eller får en enda sterkere stilling.

Mobilbransjen reguleres også gjennom den sektorspesifikke konkurransereguleringen i ekomloven. Ekomloven har som formål å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og framtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for bærekraftig konkurranse. Loven skal også stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Loven skal legge til rette for konkurranse fremover i tid i markeder hvor konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende, såkalt ex-ante regulering (forhåndsregulering). En av ekomreguleringens målsetninger er å tilrettelegge for det tredje mobilnettet i Norge. Ansvaret etter ekomloven ligger under distrikts- og digitaliseringsministeren.

Telekom-markedet er et marked hvor Konkurransetilsynet både har grepet inn mot foretakssammenslutninger, har ilagt overtredelsesgebyr og hvor tilsynet har vært en aktiv pådriver for et regelverk som fremmer konkurranse. Konkurransetilsynet satte vilkår for at TeliaSoneras oppkjøp av Tele2 kunne gjennomføres fordi det ville redusere antall mobilnettverk i Norge fra tre til to. Oppkjøpet ble først godkjent på vilkår som blant annet omfattet salg av Tele2s mobilnettverk og mobiloperatøren Network Norway til ICE. ICE har siden tilsynets vedtak bygget videre på mobilnettverket, og vil fortsette med utbygging i årene fremover. Det er grunn til å tro at dette vil øke konkurransen i det norske mobilmarkedet, til glede for norske mobilkunder.

Videre fattet Konkurransetilsynet 21. juni 2018, som spørsmålsstiller nevner, vedtak der Telenor Norge AS/Telenor ASA ble ilagt overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner for å ha misbrukt sin dominerende stilling i det norske mobilmarkedet. Konkurransetilsynet

konkluderte med at Telenor la hindringer i veien for utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge. Gebyret som ble ilagt Telenor er det største som noen gang er gitt i en sak hos Konkurransetilsynet. Selv om saken belyser problemer i markedet, viser den også

myndighetenes vilje og evne til å overvåke, avdekke og sanksjonere overtredelser av konkurranseregelverket.

Konkurranseutfordringer i dette markedet, med både utfordringer som følge av overgang fra tidligere statlige monopoler til kommersielle markeder og rask teknologisk utvikling er ikke et særnorsk, men i stor grad et felles europeisk, fenomen. Norske konkurransemyndigheter arbeider derfor også tett med konkurransemyndigheter i resten av Europa. Konkurransetilsynet er blant annet del av European Competition Network (ECN), som er et forum etablert for diskusjon og samarbeid mellom konkurransemyndigheter i EU, som har en egen undergruppe for telekom, hvor tilsynet deltar og bidrar aktivt. Konkurransetilsynet har også et nært og godt samarbeid med ESA.

På grunn av manglende konkurranse er det norske mobilmarkedet fremdeles regulert. Konkurransetilsynet og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som har ansvaret formreguleringen har derfor tett og god kontakt med. Samarbeidet mellom Konkurransetilsynet og Nkom er formalisert gjennom en samarbeidsavtale og det gjennomføres årlige kontaktmøter, i tillegg til løpende kontakt ved behov.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) setter gjennom markedsvedtak begrensninger på adferden til Telenor som har sterk markedsstilling, og pålegger plikter for å legge til rette for konkurranse. Blant annet gir denne reguleringen Telenors konkurrenter tilgang til å bruke Telenors mobilnett for å levere sine tjenester. I perioden etter 2012 har Nkom i flere omganger strammet inn reguleringen av Telenor i det norske mobilmarkedet. Per i dag gjennomføres marginskvistester halvårlig for å sikre at Telenors konkurrenter uten eget nett ikke må videreselge med tap.

Det er min klare oppfatning at de relevante norske myndigheter har et tett og godt samarbeid for å sikre best mulig konkurranse i det norske mobilmarkedet. Dette gjelder særlig gjennom et felles fokus på å legge til rette for etableringen av et tredje landsdekkende mobilnett i Norge.