Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2117 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 07.07.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan vil departementet forklare den drastiske nedgangen i andelen innvilgede søknader om voldsoffererstatning i voldtektssaker?

Begrunnelse

Rødt har mottatt bekymringsmeldinger fra advokater som bistår ofre i voldtekts- og overgrepssaker, om at en stadig større andel av søknader om voldsoffererstatning fra voldtektsofre avvises. Tall som bistandsadvokatene har mottatt fra Kontoret for voldsoffererstatning viser at i 2016, 2017 og 2018 ble omtrent halvparten av søknadene om voldsoffererstatning for voldtektsofre innvilget. Foreløpige tall for 2019 viste imidlertid at av de 617 søknadene fra voldtektsofre som var blitt behandlet fra januar til utgangen av oktober 2019 så ble bare 26,6 prosent innvilget, mens 73,4 prosent ble avslått.
I tillegg til den markante nedgangen i andelen innvilgelser, handler bekymringsmeldingene om avslag på voldsoffererstatning i voldtekts- overgrepssaker som oppleves som urimelige. I noen av tilfellene skal voldsoffererstatningsmyndighetene ha gitt avslag ved å tilsidesette domstolenes vurderinger.
I forarbeidet til lov om endring i voldsoffererstatningsloven, Ot.prp.nr. 10 (2007-2008), slår justisdepartementet fast at ved erstatningsutmåling bør voldsoffererstatningsmyndighetene i utgangspunktet følge domstolenes vurderinger, blant annet fordi domstolene normalt har

«(…) et bedre faktisk grunnlag å bygge avgjørelsen på enn voldsoffererstatningsmyndigheten, jf. blant annet ved at de bygger på umiddelbar bevisførsel.»

Departementet skriver videre at

«(…) forvaltningen prinsipielt sett ikke [bør] komme til et annet resultat enn domstolene ved vurderinger av det samme saksfaktum i forhold til de samme rettsregler, idet det vil kunne svekke domstolens legitimitet.»

Dette prinsippet kan antas å gjelde også for spørsmålet om hvorvidt offeret er utsatt for et straffbart forhold eller ikke. Bekymringsmeldingene tyder imidlertid på at voldsoffererstatningsmyndighetene fra og med 2019 i mindre grad følger dette prinsippet.
Den drastiske nedgangen i andelen innvilgelser og en tilsynelatende strengere praktisering av regelverket, kan ha store negative konsekvenser for voldtekts- og overgrepsofre, som både opplever å ikke bli trodd, og å nektes nødvendig erstatning de har krav på.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Tall fra Statens sivilrettsforvaltning viser at innvilgelsesprosenten for voldsoffererstatning i voldtektssaker gikk ned fra 48 prosent i 2018 til 28 prosent i 2019. Det er heldigvis en god forklaring på hvorfor nedgangen er så stor.
Først vil jeg understreke at innvilgelsesprosenten i saker der det foreligger dom er høy. I 2019 behandlet Kontoret for voldsoffererstatning 132 søknader med dom for voldtekt. 130 av disse søknadene ble innvilget. Innvilgelsesprosenten for voldtektssaker med dom var således på 98 prosent. I 2018 var denne innvilgelsesprosenten på 96 prosent.
Selv om det er et vilkår for å få voldsoffererstatning at søker med klar sannsynlighetsovervekt har blitt utsatt for en straffbar handling, stilles det ikke krav om at det foreligger dom i saken. En søker kan få voldsoffererstatning selv om påtalemyndigheten har henlagt saken, for eksempel etter bevisets stilling. I disse sakene må Kontoret for voldsoffererstatning vurdere om det er klar sannsynlighetsovervekt for at søker har blitt utsatt for voldtekt selv om påtalemyndigheten har kommet til at det ikke kan bevises utover enhver rimelig tvil at mistenkte er skyldig. Bevissituasjonen er således vanskelig, og søknadene vil av den grunn ofte bli avslått. Flere av søknadene om voldsoffererstatning for voldtekt i saker som er henlagt gjelder dessuten handlinger skjedd langt tilbake tid. Det gjør dem enda vanskeligere å bevise. I tillegg vil enkelte av søknadene bli avslått på grunn av foreldelse. Voldtektssaker er dessuten bevismessig mer kompliserte enn for eksempel voldshandlinger. Innvilgelsesprosenten i henlagte voldtektssaker behandlet av Kontoret for voldsoffererstatning i 2019 var på 9,4 prosent. I 2018 var den på 16,4 prosent.
I 2018 behandlet Kontoret for voldsoffererstatning færre søknader enn de fikk inn. De fikk da beskjed om å prioritere saker der det forelå dom. I 2019 behandlet Kontoret for voldsoffererstatning mer enn dobbelt så mange henlagte voldtektssaker som i 2018. Dermed ble også innvilgelsesprosenten i voldtektssaker langt lavere i 2019 enn i 2018.
Når det gjelder merknaden om at voldsoffererstatningsmyndighetene skal ha gitt avslag ved å tilsidesette domstolenes vurderinger, er det i spørsmålet ikke opplyst hvilke saker det siktes til. Statens sivilrettsforvaltning kjenner ikke til hvilke saker dette er, men opplyser at de to søknadene i voldtektssaker med dom som ble avslått i 2019,
ble avslått av andre grunner enn beviskravet. Jeg gjør oppmerksom på at det er ulikheter mellom alminnelig erstatningsrett som regulerer skadevolders ansvar og voldsoffererstatningsloven. For eksempel stilles det krav om at søker må ha lidd personskade som følge av handlingen for å kunne få voldsoffererstatning. Utmålingsreglene er også til dels ulike.