Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2137 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 06.07.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Basert på regjeringens tallgrunnlag, hvor mye må norsk GDP pr innbygger reduseres for å komme på globalt gjennomsnitt, og hvordan ville årlig lønnsutvikling vært dersom man skulle oppnå det innen en tiårsperiode?

Begrunnelse

Norsk levestandard er blant verdens beste. Flere statistikker viser at Norge har et GDP per capita på rundt 75.000 USD, avhengig av valutakurs, mens globalt gjennomsnitt ligger på 11-12.000 nominelt og rundt 18-20.000 når justert for kjøpekraft. I miljødebatten hevder enkelte at verdens totale forbruk må reduseres, noe som tilsier at norsk GDP per capita må kuttes kraftig.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Ifølge Verdensbankens nasjonalregnskapsdatabase var gjennomsnittlig BNP per innbygger på verdensbasis, omregnet til felles valuta med hjelp av kjøpekraftspariteter, 16.944 amerikanske dollar i 2018. Tilsvarende tall for Norge var ifølge samme kilde 67.640 amerikanske dollar, eller nesten 4 ganger så høyt. Et jevnt fall fra 67.640 til 16.944 over ti år ville innebære en reduksjon på knappe 13 pst. per år.
God og høy utnyttelse av ressursene i økonomien har bidratt til et høyt nivå på BNP per innbygger i Norge. For å få en reduksjon i avstanden til det globale gjennomsnittet må veksten i BNP per innbygger globalt være høyere enn i Norge. Det er mange faktorer som påvirker BNP per innbygger, både globalt og i Norge. Hvilken årlig lønnsutvikling i Norge som vil være forenlig med en utjevning i løpet av en tiårsperiode, vil blant annet avhenge av utviklingen i verdensøkonomien, herunder endringer i verdensmarkeds-priser, og hvordan overskuddet i produksjonen fordeles mellom arbeidskraft og kapital.
Dersom en utjevning av forholdet mellom BNP per innbygger globalt og i Norge skjer ved at reelt BNP per innbygger i Norge reduseres, vil det ha sitt motstykke i lavere produksjon og lavere realinntekter. En slik nedgang vil kunne være sammenfallende med blant annet lavere konsum som følge av lavere lønnsvekst. På den annen side vil lavere lønnsvekst kunne føre til bedret konkurranseevne og dermed gi økt aktivitet og større lønnsomhet i næringslivet.