Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2153 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 01.07.2020
Besvart: 08.07.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan kunnskapsministeren klargjøre hvilket handlingsrom skolene har for å muliggjøre at elever på vg1 yrkesfag kan få særskilt norskopplæring etter at de nye læreplanene i forbindelse med fagfornyelsen tas i bruk, i og med at engelsk legges til vg1 og norsk til vg2?

Begrunnelse

Behovet for dybdelæring i forbindelse med fagfornyelsen har ført til at vg1 skal ha fem timer engelsk og vg2 skal ha fem timer norsk på yrkesfag. Dette medfører at ingen elever på yrkesfag møter norskfaget høsten 2020 i sitt første år på videregående skole. Norskfaget er grunnleggende for svært mange fag, og dette kan bli en utfordring for de fleste elevene. For elever med lese- og skrivevansker og minoritetsspråklige elever, vil det få store konsekvenser at de må ha engelsk før norsk.
Skoler over hele landet lurer på hvordan de skal gi et tilfredsstillende tilbud til disse elevene. Gode norskkunnskaper er avgjørende for å lykkes med integrering, og den videregående opplæringen har en nøkkelrolle for språkopplæringen til de minoritetsspråklige.
Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) har relevans for alle med vedtak om særskilt norskopplæring på Vg1 YF. I proposisjonen slås det fast at:

«Elevene vil for øvrig ha rett til særskilt norskopplæring på vanlig vilkår selv om de ikke skal ha norskfaget på Vg1.»

Videre står det at «I de tilfellene fylkeskommunen må sørge for ekstra opplæring i norsk utenfor den ordinære videregående opplæringen, er det opp til fylkeskommunen hvordan denne opplæringen organiseres.»

og at

«Departementet mener at fylkeskommunen er nærmere til å vurdere hvordan den enkelte bør få ekstra opplæring enn departementet, og vil derfor ikke legge flere føringer her. (…) Ved behov for ekstra opplæring må fylkeskommunen vurdere tidspunktet opp mot den enkeltes timeplan for øvrig.»

Alle elever på Vg1 med vedtak etter § 3-12 vil fra høsten 2020 ha behov for ekstra opplæring, ettersom norskfaget er lagt til vg2 på yrkesfag. Opplæringen kan legges før eller etter vanlig skoletid, men det er svært ulike erfaringer med slike løsninger. Timetallet på yrkesfag er høyt, og skoledagene er i utgangspunktet lange. Det kan lett føre til at elever faller fra eller ikke ønsker ekstra timer. Har elevene i tillegg lang reisevei blir sitasjonen verre, og i distriktene kan et begrenset offentlig kommunikasjonstilbud gjøre det vanskelig eller umulig å utvide skoledagen. Mange skoler spør også om muligheten for omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever videreføres, og løses internt.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Representanten viser til en endring som har bakgrunn i arbeidet med fagfornyelsen (Meld. St. 28 (2015-2016) Fag- Fordypning – Forståelse) og innføringen av nye læreplaner fra høsten 2020. Det reises spørsmål om hvilket handlingsrom fylkeskommunen har til å gi særskilt norskopplæring til elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer etter at de nye læreplanene i forbindelse med fagfornyelsen samler opplæringen i norsk på Vg2. Hittil har fag- og timefordelingen vært slik at timene i norsk og engelsk vært fordelt på begge skoleårene (Vg1 og Vg2) på yrkesfaglige studieprogrammer. Endringen innføres fra kommende skoleår 2020/2021.
Retten til særskilt språkopplæring i opplæringsloven § 3-12 gjelder for dem som ikke har gode nok norskferdigheter til å følge ordinær opplæring. En minoritetsspråklig elev har rett til særskilt norskopplæring frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Retten til særskilt språkopplæring betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, og ved behov også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Særskilt språkopplæring er derfor ikke kun knyttet til faget norsk, men i praksis er det ofte slik at norsktimene benyttes til særskilt norskopplæring.
I forbindelse med innføring av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (fagfornyelsen) er det ikke gjort noen endringer i retten til særskilt språkopplæring eller i det handlingsrommet fylkeskommunen har til omdisponering av inntil 25 prosent av timer i fag for enkeltelever. Dette betyr at det er de eksisterende mulighetene for å gi særskilt språkopplæring som må komme til anvendelse for de elevene som har behov for og får vedtak om særskilt språkopplæring på Vg1 yrkesfag. Dette kan for eksempel være ekstra timer til opplæring eller omdisponering av timer.
Dette gjelder også for den gruppen elever som har videregående opplæring, både yrkesfag eller studieforberedende utdanningsprogrammer, som innholdet i sitt introduksjonsprogram, og som har behov for særskilt språkopplæring etter opplæringsloven.
Fylkeskommunen og den enkelte skole må altså gjøre de samme vurderingene som tidligere av hvilken språklig kompetanse den enkelte elev har fra tidligere, og hvilket behov hun eller han har for særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen skal kartlegge elevens ferdigheter i norsk før de fatter vedtak om særskilt språkopplæring. Kartleggingen skal også gjennomføres underveis i opplæringen for elever som får særskilt språkopplæring. Dette danner grunnlaget for å vurdere om elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Utdanningsdirektoratet har gitt ut rundskriv om opplæringsloven § 3-12, og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved OsloMet (NAFO) har gitt ut veiledning om særskilt språkopplæring og de ulike måtene skolene kan organisere dette.
Jeg vil i tillegg vise til Prop. 98 L (2019-2020) pkt. 10.2.4 hvor det sies at opplæringen i norsk så langt som mulig bør gis som en del av øvrig opplæring og som en integrert del av hverdagen. Den enkelte deltaker vil kunne oppnå språklige ferdigheter i norsk også gjennom opplæring i andre fag, og ikke kun gjennom flere timer i norsk.
Til slutt vil jeg også vise til mulighetene for å opprette tilrettelagte tilbud som innføringsklasser og kombinasjonsklasser. Fylkeskommuner kan tilby et innføringstilbud til nyankomne elever etter opplæringsloven § 3-12 femte ledd. Formålet med et slikt innføringstilbud er å lære elevene norsk så raskt som mulig, slik at de kan følge den ordinære opplæringen. Fylkeskommunene kan også tilby kombinasjonsklasser på videregående skole etter opplæringsloven § 4A-1 andre ledd, der elevene som trenger mer grunnskoleopplæring i enkelte fag eller deler av fag får dette sammen med opplæring på videregående. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder om dette for skoler og skoleeiere som finnes på deres nettside.