Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2164 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 07.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): På hvilken måte vil statsråden sikre at samfunnsvernet sikres i situasjoner hvor truende og farlige personer havner i juridiske gråsoner mellom helse og justis, og hva kan statsråden gjøre for at innbyggerne får nødvendig sikkerhet og at den som opptrer farlig får nødvendig helsehjelp i slike situasjoner?

Begrunnelse

I flere tilfeller opplever politiet personer som er for syke for arrest, og psykiatrien opplever pasienter som ikke oppfyller reglene for tvang. I flere tilfeller slippes personer fra både politiet og psykiatrien ut og tilbake til sin bolig selv om vedkommende skaper utrygghet og truer personer i sitt nabolag.
I Porsgrunn har det nå vært flere episoder med enn mann som trur nabolaget sitt, skremmer, driver hærverk og går blant annet rundt med en øks, stein og kniv. Pågripes av politiet flere ganger, slippes igjen etter få timer. Ved to av pågripelsene måtte politiet avfyre skudd. Politiet forteller til avisa Varden at de mangler virkemidler. Politiet uttaler at de et bekymret for situasjonen, det samme er ordfører og innbyggere som opplever stor usikkerhet.
I avisa Varden kan vi lese 27.6.2020:

«Dette er historien om hvorfor ingen gjør noe som hjelper de redde naboene på Vallermyrene: I slutten av mai ble 45-åringen varetektsfengslet for fire uker etter at han hadde hogd en øks i panseret på en politibil, og politiet løsnet varselskudd for å stanse ham. Men forrige fredag – 19. juni – ble han løslatt igjen fordi politiet mener han ikke hører hjemme i fengsel. Sakkyndige har nemlig konkludert med at han var «psykotisk på tiden for de påklagede handlingene» og «psykisk utviklingshemmet i høy grad». Han kan kanskje dømmes til det som kalles «tvungen omsorg», men ikke ennå, mener politiet.»

I dag 1. juli pågriper politiet vedkommende igjen med kniv, siden vitner igjen hadde sett mannen som ustabil og skremmende. Mannen hadde selv skadet seg selv med kniv. Mannen hadde besøksforbud mot stedet han ble pågrepet på.
Undertegnede mener ikke statsråden skal gå inn i en enkeltsak, men vurdere hvorvidt lovverket Og praktiseringen av dette ivaretar samfunnsvernet på en god nok måte i situasjoner som beskrevet. Mannens forsvarer uttaler også til Varden at:

«en ting er at mannen kan skade andre, men han kan også skade seg seg selv. Han trenger hjelp.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg mener det er viktig at vi har et regelverk som sikrer vern for samfunnet mot personer som har begått lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de utilregnelige.
Straffeloven §§ 62 og 63 inneholder bestemmelser som skal verne samfunnet mot utilregnelige lovbrytere som ikke kan straffes. Bestemmelsene åpner for at en lovbryter som er psykotiske på handlingstidspunktet eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, på nærmere vilkår kan idømmes de strafferettslige særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan lovbryteren dessuten pågripes dersom det antas påkrevd for å hindre at vedkommende på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Retten kan i slike tilfeller treffe beslutning om varetektsfengsling, eventuelt varetektsurrogat i form av plassering i institusjon eller kommunal boenhet dersom formålet ikke kan oppnås ved mindre inngripende tiltak.
For å styrke samfunnsvernet har terskelen for å bli idømt disse strafferettslige særreaksjonen blitt senket flere ganger.
For å verne samfunnet mot utilregnelige som har begått et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet, f.eks. et voldslovbrudd, vedtok Stortinget i juni 2019 en lovendring som fjerner skillet mellom alvorlige og mindre alvorlig lovbrudd, slik at det avgjørende blir hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd vedkommende har begått. Lovendringen vil føre til at noen flere vil kunne bli idømt særreaksjon. Regjeringen tar sikte på å sette lovendringene i kraft denne høsten.
I 2016 ble virkeområdet for de nevnte særreaksjonene utvidet slik at ikke bare farlige utilregnelige, men også utilregnelige som har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes overføring til tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Forutsetningen er at faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende og at andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige. Bestemmelsen kan f.eks. være aktuell overfor utilregnelige som gjentatte ganger truer med straffbar adferd, som hyppig og over tid begår skadeverk, eller som forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse. Den enkeltes frihet, herunder retten til å nekte å motta behandling, må i slike tilfeller vike for å kunne gi andre borgere tilstrekkelig vern.
Med de nevnte lovendringene mener jeg at vi har fått et regelverk som gir et godt utgangspunkt for å ivareta samfunnets behov for vern mot personer som har begått lovbrudd, men som ikke kan straffes fordi de anses utilregnelige. Det er også viktig at personer som utgjør en fare for andre innbyggere sikres nødvendig helsehjelp. Dette er imidlertid først og fremst helseministerens ansvar, og spørsmål om dette bør rettes til ham.