Begrunnelse

I løpet av få år har Beiarelva i Beiarn Kommune i Nordland utviklet seg til å bli en av Norges absolutte beste lakseelver. Med dyktig og velorganisert forvaltning har det lokale miljøet og grunneiere gradvis bygget opp en voksende og meget robust laksestamme. I 1989 ble alt av laksefiske i Beiarelva forbudt. Elva ble omsider rotenonbehandlet i 1994, og etter 7 år ble elva friskmeldt for gyro og igjen ble det åpnet for et forsiktig laksefiske.
Beiarn Kommune er dominert av statlig eierskap direkte og indirekte gjennom Statsskog, Statkraft og Opplysningsvesenets Fond. Dessuten er sjøarealet inn til Beiarn nasjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag.
Beiarelva har et langt større potensial enn hva som hittil har vært mulig å utnytte, i og med at mangel på laksetrapper gjør at ca. bare halve elveleiet kan utnyttes som gyteområde. Med effektive laksetrapper i øvre deler av elva vil det ligge betydelige muligheter i å kunne øke verdiskapingen fra elva samtidig som den atlantiske laksestammen vil kunne sikres enda bedre vilkår. Det er forsiktig beregnet at laksetrapper raskt vil kunne øke elvas kapasitet som lakseelv med mer enn 30 %.
For å få dette til må de ulike og dominerende statlige aktører som holder til i Beiarn kunne bidra til å delta i et spleiselag som løser utfordringen. Det er beregnet at en vil kunne komme svært langt med 25 til 30 mill. NOK for å kunne utvikle Beiarelva til et virkelig nasjonalt utstillingsvindu for villaksen. Skal en imidlertid kunne lykkes med dette kreves det at regjeringen snarlig tar initiativ til å bidra med organisering av finansiering av laksetrappene, ved først og fremst å få med de nevnte statlige aktører som driver virksomhet i Beiarn, men også via egen bevilgning over statsbudsjettet.