Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2184 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 07.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): Hva er årsaken til at så mange saker om hatefulle trusler henlegges, hvem i politiet har ansvaret for det – og vil statsråden gjøre noe med at ikke flere trusler blir straffeforfulgt?

Begrunnelse

Hatefulle ytringer og hets er et stort og økende samfunns- og demokratiproblem. Avisa Vårt land har 21.07 en artikkel om hvordan unge mennesker trues vekk fra offentligheten på grunn av hat, sjikane og trusler.
I artikkelen forsøker avisa og få svar fra politiet om hvorfor så mange saker om hatefulle trusler blir henlagt. Dette er avisas oppsummering:

«Vårt Land har forsøkt å få svar fra Hatkrimgruppa på hvorfor så mange trusselsaker blir henlagt. Hatkrimgruppa sendte oss videre til PST som etterforsker slike saker mot politikere og øvre myndighetspersoner. PST sendte oss imidlertid videre til Oslo politidistrikt, som ikke kunne svare fordi det er Hatkrimgruppa som jobber med de sakene, hevder de.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen er opptatt av at hatkriminalitet skal bekjempes. Hatefulle ytringer på bakgrunn av noens etnisitet, religion, homofile orientering eller nedsatt funksjonsevne utfordrer selve demokratiet og hele vårt levesett. Det kan gi store konsekvenser for de enkeltpersonene og gruppene som rammes. Ikke minst er det en stor utfordring for demokratiet om ungdomspolitikere lar være å uttale seg eller ender med å trekke seg fra politikken på bakgrunn av hets og trusler.
En undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra KS i 2019 viste at 43 prosent av norske lokalpolitikere hadde opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten hadde vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, og 15 prosent hadde sluttet. Politidirektoratet viser dessuten til at det er et økende problem at politikere og særlig ungdomspolitikere utsettes for trusler og hat. Det er svært alvorlig. Jeg er glad for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nylig har bestilt en utredning som skal se nærmere på omfanget av trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere, slik at vi får mer kunnskap om dette.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og det ordinære politiet har ansvar for ulike deler av sakskomplekset. PST har ansvar for arbeid knyttet til trusler mot myndighetspersoner – nærmere bestemt medlemmer av regjeringen, Stortinget, Høyesterett og Kongehuset. Riksadvokaten har dessuten besluttet at PST, med virkning fra juni 2019, skal etterforske, påtaleavgjøre og iretteføre straffbare handlinger i hele landet begått mot sentralstyremedlemmer i de politiske ungdomspartiene og som har sin bakgrunn i deres politiske virke. Det ligger til det ordinære politiet å etterforske, påtaleavgjøre og iretteføre hatkriminalitet for øvrig.
Det kan være mange årsaker til at en sak henlegges. Departementet har ikke en fullstendig oversikt over begrunnelsene for henleggelser av saker om hatkriminalitet. På generelt grunnlag kan jeg likevel si at noen saker henlegges fordi politiet gjennom etterforskningen ikke klarer å bevise at det har forekommet en straffbar trussel. I visse tilfeller er det også slik at det som oppleves som en trussel ikke er definert som en straffbar trussel i lovverket. Det kan dessuten være vanskelig å bevise forsett om å skape frykt. Som det vises til i artikkelen i Vårt Land, er det viktig og nødvendig også å ta hensyn til ytringsfriheten.
Hatkriminalitet har over flere år vært blant de sakstypene Riksadvokaten peker ut for prioritering av etterforskning hos politiet. Dette gjelder også i 2020. Politietaten har iverksatt flere tiltak for å øke kompetansen om, og sikre riktig registrering av, hatkriminalitet. Politidirektoratet utarbeider årlig oversikter som viser omfanget av anmeldelser og politiets straffesaksbehandling på feltet. Dette er et løpende arbeid som stadig må utvikles. Blant annet skal Politidirektoratet vurdere hvordan et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet kan bygges opp.
Vi skal ha et samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt og hvor terskelen for å delta i den offentlige debatten er lav. Det er opprørende å lese at ungdommer mottar hets bare fordi de har en minoritetsbakgrunn, fordi de har en annen legning enn heterofili, eller fordi de er jenter. Regjeringen vil fortsette å følge utviklingen og politiets innsats på feltet nøye fremover.