Skriftlig spørsmål fra Åsmund Aukrust (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2185 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 07.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Åsmund Aukrust (A)

Spørsmål

Åsmund Aukrust (A): Hvordan har denne regjeringa arbeidet for kunnskapen og oppmerksomheten i politiet i arbeidet mot høyreekstremisme, og medfører det riktighet at det først er for 2 år siden dette kom høyere på agendaen fra regjeringa side?

Begrunnelse

I Dagsnytt atten 9. juli var statssekretær i Justisdepartementet siden 2016 Thor Kleppen Sættem, i debatt mot undertegnende om terroren mot Al-Noor moskeen og mangel på arbeid og oppmerksomhet mot høyreekstremisme både fra mandighetene og politiet.
Han mente dette hadde kommet høyere på dagsorden de 2 årene men at det før det hadde vært mest oppmerksomhet på islamisme, på grunn av det som hadde vært dominerende i hendelser.
Sitat:

«Det har skjedd en ending i forståelsen bare i løpet av få år, hadde vi sotet i dette studioet for 3,4,5 år tilbake, da hadde vi nokk vært ganske opptatt av islamsk ekstremisme. Ekstremisme med utløp i islam. Fordi det var det som var det dominerende i hendelser, i rele hendelse også avverga og avdekte hendelser. Også skjedde det en ending i løpet av dem 2/3 år tilbake i tid.»

Det har gjennom 2000-tallet vært flere høyreekstreme mord i Norge, og aller verst var selvfølgelige terrorangrepet 22.7 som var det største terror-angrepet som har funnet sted i Nord-Europa.
Jeg vil at statsråden redegjør for om det medfører riktighet at det denne regjeringa først var for 2 år sida oppmerksomhetsnivået rundt faren og trusselen fra høyreekstremisme var økende.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det er ikke korrekt at arbeidet mot høyreekstremisme først kom på regjeringens agenda for to år siden. Det er derimot riktig at trusselen fra høyreekstremisme har økt den senere tiden, noe som fordrer fortsatt innsats fremover.
Regjeringen lanserte i 2014 «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme». Handlingsplanen rettes mot alle former for ekstremisme, inkludert høyreekstremisme. Den setter inn tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme i mange ulike sektorer og virksomheter, som skole, barnevern, politiet, kriminalomsorg med mer. Handlingsplanen kom ut i revidert versjon i juni 2020. I alt ni departementer, med underliggende virksomheter, samhandler om tiltakene i handlingsplanen.
Over flere år har PST, i sine ugraderte trusselvurderinger, beskrevet trusselen fra ekstreme islamister som den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge. I 2016 ble trusselen fra de høyreekstreme miljøene i Norge vurdert som økende, hovedsakelig på grunn av mobilisering rundt temaer knyttet til det økte antallet flyktninger og asylsøkere i 2015 – men PST vurderte det fortsatt som lite sannsynlig at norske høyreekstreme ville forsøke å gjennomføre terrorangrep i Norge. De siste årene har internasjonale trender og økt støtte til høyreekstremisme i Norge medført en økt bekymring om utviklingen. Sommeren 2019 skjerpet PST beskrivelsen av trusselen fra høyreekstremisme, basert på denne utviklingen. I sin nasjonale trusselvurdering for 2020 vurderer PST sannsynligheten for terror fra høyreekstreme i Norge som like stor som sannsynligheten for terror fra ekstreme islamister. Dette er altså en endring fra foregående år. I tråd med utviklingen som PST har beskrevet, har naturligvis også regjeringen rettet mer oppmerksomhet mot trusselen fra høyreekstreme.
Over flere år har trusselen fra ekstrem islamisme fått stor oppmerksomhet også i den offentlige debatten. Det er forståelig, gitt ISILs etablering i Syria og Irak, flere terrorangrep og at mange reiste ut fra Norge som fremmedkrigere. Dette har imidlertid ikke hindret PST, det ordinære politiet og alle de andre involverte sektorene i å samtidig jobbe forebyggende mot høyreekstremisme.