Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2197 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hva vil effekten være dersom verdsettelsesrabattene i formuesskatten settes til 20 pst. for primærbolig, 15 pst. for fritidseiendom og fjernes for sekundærbolig?

Begrunnelse

Over 80 pst. av nordmenn eier sin egen bolig. Eierskap bidrar til å sikre gode bomiljø, spre økonomisk makt og gi økonomisk selvstendighet.
I Klassekampen den 29. juli 2020 foreslår AUF å øke formueskatten for boligeiere og innføre en obligatorisk, kommunal eiendomsskatt. Det foreslås videre å senke verdsettingsrabatten til 20 prosent for primærbolig, til 15 prosent for fritidseiendom og fjerne den for sekundærbolig. Rentefradraget foreslås fjernet for sekundærbolig, mens settes til et tak på to millioner kroner for primærbolig. Det vil kunne øke skattebyrden for svært mange.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: For 2020 er verdsettelsesrabatten i beregnet markedsverdi 75 pst. for primærboliger og 10 pst. for sekundærboliger. Formuesverdiene av fritidsboliger tar i dag utgangspunkt i historiske byggekostnader og fastsettes ikke som for primær- og sekundærbolig til en andel av anslått markedsverdi.
Det anslås at en reduksjon av verdsettelsesrabatten for primærbolig fra 75 til 20 pst. vil øke provenyet med 11,8 mrd. kroner påløpt i 2020. Fjerning av verdsettelsesrabatten for sekundærbolig anslås å øke provenyet med om lag 320 mill. kroner påløpt.
For å beregne effekten av at rabatten for fritidsbolig settes til 15 pst., må det gjøres et anslag på markedsverdier. Fritidsbolig verdsettes i dag lavt. I vedlegg 1 i Prop. 1 LS anslås årlig skatteutgifter, og for fritidsbolig er markedsverdiene på usikkert grunnlag anslått ved å multiplisere formuesverdiene med fem. Dersom dette legges til grunn, anslås en verdsettelsesrabatt på 15 pst. å øke provenyet med 1,6 mrd. kroner påløpt i 2020.
Dersom alle tre endringene gjennomføres i kombinasjon, anslås provenyet å øke med om lag 14,4 mrd. kroner. Samlet provenyøkning blir større enn summen av de isolerte provenyøkningene av hver enkelt endring fordi bunnfradraget ikke kan benyttes mer enn én gang. Det anslås at forslagene vil øke antall skattytere som betaler formuesskatt i 2020 fra 550 000 til 1,25 millioner.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2018. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2020. Beregningene kan være usikre blant annet fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.