Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2248 (2019-2020)
Innlevert: 11.08.2020
Sendt: 11.08.2020
Besvart: 24.08.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Hvordan vil regjeringen sørge for kompenserende økonomiske tiltak for bedrifter, arbeidstakere, idrett og kulturorganisasjoner som blir rammet av lokale tiltak om nedstengning for å stoppe smittespredning?

Begrunnelse

På grunn av en ukontrollerbar smittesituasjon i Indre Østfold kommune har kommunen vedtatt en rekke strakstiltak for å stoppe smittespredning. Tiltakene som er iverksatt er blant annet at barnehager og skolefritidsordninger holdes stengt hele uke 33. Det er nedlagt forbud mot sosiale sammenkomster i privat regi, sykehjemmene er stengt for besøk, sosiale møteplasser stenges, serveringssteder og treningssentre stenges ut uke 33 og bingolokaler stenges ut august.
Gjennom flere tiltakspakker er det opprettet støtteordninger og kompensasjonsordninger som skal dempe de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet. De ekstraordinære tiltakene er vedtatt utfaset, herunder kompensasjonsordning for næringslivet som varer til og med august.
Med en økende smitte i samfunnet og kommuner som må iverksatte strenge tiltak for å begrense smitte kan det bli behov for støtteordninger utover den vedtatte perioden.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen har innført flere brede støtteordninger siden midten av mars i møte med virusutbruddet. Blant annet har vi innført kompensasjonsordningen for næringslivet, lånegarantiordningen, tilskuddsordningen for selvstendig næringsdrivende, lønnsstøtteordningen og flere andre, næringsrettede ordninger. De fleste virksomheter blir omfattet av en eller flere av ordningene.
De midlertidige tilskuddsordningene var viktig å få på plass raskt i den akutte fasen av virusutbruddet for å styrke likviditeten og unngå konkurser samt tap av arbeidsplasser. I Prop. 127 S (2019–2020) som ble fremlagt for Stortinget 29. mai uttrykte regjeringen at tiltakene fremover måtte vris i retning av tiltak som gir insentiver til aktivitet, jf. blant annet proposisjonenes pkt. 1.3:

«(...) I akuttfasen av krisen ble det iverksatt kraftfulle økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter og personer. Å øke bruken av oljepenger under økonomiske tilbakeslag er i tråd med handlingsregelen. Alternativet til tiltakene ville vært flere konkurser, høyere ledighet og en mer langvarig nedgang i økonomien. Vi er nå over i en ny fase, der økonomien gradvis åpnes. De mest inngripende smitteverntiltakene lettes på, og aktiviteten i økonomien skal komme i gang igjen. Det vil fortsatt være sentralt å dempe økonomiske tap for enkeltindivider og bedrifter, og motvirke langvarig skade. Samtidig må det legges mer vekt på budsjetteffekter og insentiver til aktivitet og innsats. Vi skal fortsette å ta ansvar for kommende generasjoners handlefrihet. Vi har også i krisetid en plikt til å prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet, slik at vi ikke skyver en for stor regning til neste generasjon.»

Regjeringen understreket videre i proposisjonen at de omfattende støtteordningene måtte trappes ned i tiden som kommer, og at det ikke er bærekraftig at staten over en lengre periode gir omfattende støtte til næringslivet.
Noen av ordningene som er innført vil fortsette å vare en stund, som for eksempel lånegarantiordningen og ordning for kultur og idrett. Enkelte ordninger er blitt forlenget utover høsten, som permitteringsperioden i permitteringsordningen. Før sommeren forlenget regjeringen den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall til og med august. Ettersom støtten under ordningen øker med virksomhetens omsetningsfall sammenlignet med før krisen, kan den bidra til å svekke insentiver til omstilling og dermed redusere mulighetene for økt aktivitet. Stortinget sluttet seg til at ordningen fases ut, som planlagt. Ordningen kan heller ikke, pga. statsstøtteretteregelverket, innsnevres til å bare gjelde for enkelte regioner eller enkelte næringer. Regjeringen vurderer fortløpende behovet for videreføring av andre ordninger som er innført, samt behovet for støtte for næringer som fortsatt er sterkt preget av smittevernstiltak. Regjeringen er i dialog med partene i arbeidslivet om den økonomiske situasjonen og behov for tiltak.
Samtidig er det enkelte næringer som må regne med at etterspørselen etter varene og tjenestene de selger vil være lavere fremover som følge av at risikoen for ny smitte påvirker kundenes adferd. Både næringsliv og samfunnsliv må være beredt på omstilling i tiden som kommer. Jeg viser til at regjeringen i juni fikk tilslutning til planen for Norges vei ut av krisen: Skape mer, inkludere flere. Det er viktig at tiltak fremover bidrar til at flere kommer tilbake i jobb og at vi fremmer grønn vekst og utvikling.
Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen særlig globalt, men også her hjemme, og om hvor lenge det er behov for smitteverntiltak. I det siste har vi sett en viss økning i smitten i enkelte miljøer og områder. Det har ført til noe innstramming i smittevernstiltak nasjonalt og lokalt. Erfaring fra andre land, og fra den siste tiden i Norge, tilsier at vi i tiden fremover kan oppleve flere små smitteutbrudd i begrensede områder. Dersom smittesituasjonen først og fremst rammer avgrensede næringer eller geografiske områder, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å møte dette gjennom nye, brede og omfattende økonomiske krisetiltak for hele økonomien. Vi vurderer imidlertid mer målrettede tiltak. Jeg viser i den sammenheng bla. til at stortinget i juni sluttet seg til en ekstra bevilgning til kommuner som er særlig hardt rammet.
Virusutbruddet i mars viste at det er stor fleksibilitet i offentlig forvaltning, som tilsier at det er kapasitet til å innføre nye tilpassede tiltak hvis det skulle oppstå større nasjonale utbrudd. Erfaringer fra den første fasen av krisen vil legge grunnlaget for mer tilpassede tiltak der det oppstår et behov.