Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2250 (2019-2020)
Innlevert: 11.08.2020
Sendt: 11.08.2020
Besvart: 18.08.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Hvilke økonomiske, miljø, trafikksikkerhet og faglige begrunnelser ligger bak det å legge ned oppkjøring for tungbil i Trondheim?

Begrunnelse

1. juli bestemte statsråden endringer ved flere trafikkstasjoner. Blant annet at Trondheim Trafikkstasjon skal legges ned som førerprøvested for tunge klasser fra 2024, og flyttes til Stjørdal.
Tungbilskolen i Trondheim som må kjøre til Stjørdal for å avlegge førerprøver hadde pr. 2019 ca. 340 tungbilprøver. Veien mellom Trondheim og Stjørdal vil i mange år være et anleggsområde med veibygging.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Statens vegvesen har kommet langt i å digitalisere sine tjenester. I dag kan mange av tjenestene gjennomføres hjemmefra uten at man må møte opp på et tjenestested. Dette er til nytte for svært mange brukere. Når stadig flere tjenester leveres digitalt, må Statens vegvesen også tilpasse sitt tilbud slik at de får mest mulig rasjonell drift. Det har derfor vært nødvendig å se på justeringer i hvilke tjenester som tilbys hvor, for å kunne bruke ressursene mest mulig effektivt til det beste for brukerne og samfunnet.
I november i fjor leverte Statens vegvesen sitt endelige forslag til ny tjenestemodell og struktur for tjenestene på trafikant- og kjøretøyområdet. For regjeringen er det viktig å sikre gode tjenester for brukerne i hele landet. Dette er en sak som berører mange - både privatpersoner, næringsaktører og mange lokalsamfunn. Det har derfor vært nødvendig å vurdere forslaget grundig og lytte til innspill fra berørte aktører.
På bakgrunn av dette er det nå konkludert på framtidig tjenestemodell og -tilbud. De fleste tjenestestedene som var foreslått lagt ned, blir likevel opprettholdt, men det vil skje noen endringer i hvilke tjenester som tilbys hvor.
For å sikre best mulig ressursutnytting, og ut fra et ønske om størst mulig grad av likebehandling av publikum, har Statens vegvesen funnet det riktig å samle gjennomføringen av førerprøver i tunge klasser, for denne delen av Trøndelag, i Stjørdal.
Et prøvested for førerprøver i tunge klasser må i tillegg til nødvendig areal, ha vei- og trafikkforhold som gjør det mulig å sette kandidatens kompetanse på prøve i aktuelle, realistiske og representative situasjoner for disse kjøretøyene. Det er også viktig at prøvestedet ligger slik til at en unngår at tilmålt prøvetid går til spille på grunn av tett trafikk, kø og venting. Erfaringen fra Trondheim viser at nevnte trafikale problemer kan oppstå i rushtiden, morgen og ettermiddag. Ordningen kan også gi grunnlag for bedre og mer fleksibel utnytting av sensorene som gjennomfører prøver i tunge klasser, til fordel for brukerne.
De nevnte fordelene ved en samling av prøvegjennomføringen har blitt vurdert som viktigere enn at enkelte kandidater og trafikkskoler kan få noe lengre reisevei i forbindelse med sine førerprøver. De samme argumentene var sterkt medvirkende da Statens vegvesen i 2014 besluttet å ikke lenger ha tilbud om førerprøver i tunge klasser ved Risløkka trafikkstasjon i Oslo, men heller samle slike prøver på Lillestrøm.
Som en del av bakgrunnen for forslag til endringer i tjenestestrukturen ble det beregnet såkalt «brukerkostnad». Beregningene er basert på prinsipper som benyttes ved beregning av samfunnsøkonomiske konsekvenser. I brukerkostnad inngår beregning av komponenter for reisetid, reiseavstand, utslipp og ulykker, hvorav reisetid og reiseavstand utgjør den største andelen.
Statens vegvesen vil nå jobbe videre med gjennomføringen av endringene på trafikant- og kjøretøyområdet, med sikte på at dette skal være gjennomført innen utgangen av 2024.