Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2284 (2019-2020)
Innlevert: 12.08.2020
Sendt: 17.08.2020
Besvart: 19.08.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Regjeringen er positiv til å DNA-teste asylsøkere for å avdekke juks i forbindelse med tilbakekallsaker og for å sikre identiteten ved familieinnvandring.
Er regjeringen like villig til å la asylsøkere som ønsker det, og som mangler godkjent pass, ta DNA-test som kan sannsynliggjøre identiteten sin?

Begrunnelse

SV har blitt gjort kjent med en sak hvor en asylsøker som har oppholdt seg i Norge i 12 år har fått varsel om utsendelse til Iran. Begrunnelsen for avslaget på søknaden er blant annet at han ikke har fremlagt gyldig pass og at utlendingsmyndighetene ikke tror han er fra Iran. Personen hevder å ikke ha identitetsdokumenter fra Iran, da han er født i Irak etter at familien flyktet dit.
Familien til vedkommende har fått opphold som kvoteflyktninger i Norge, og blant annet mor bor i Norge. Vedkommende ønsker å få tatt en DNA-test for å bekrefte at de er i familie, noen som kan bidra til å sannsynliggjøre at identiteten hans stemmer med de dokumentene han har lagt frem.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: En DNA-test kan være et effektivt virkemiddel for å få opplyst en sak best mulig og derved treffe korrekte avgjørelser. I en del tilfeller kan også en DNA-test avdekke uriktige opplysninger i en sak. I medhold av utlendingsloven kan det, på bestemte vilkår, pålegges parten og det antatte familiemedlemmet å avlegge DNA-test. En DNA-test klargjør ikke i seg selv identiteten til den som blir testet, men dokumenterer en relasjon.
DNA-testing kan benyttes i alle saker etter utlendingsloven hvor en slik test er «nødvendig» for å fastslå om en familierelasjonen er reell. DNA-testing kan benyttes også i saker hvor det ikke foreligger en søknad, slik som i saker om utvisning og tilbakekall. Nødvendighetsvilkåret innebærer imidlertid at det må være sentralt for saksavgjørelsen om familierelasjonen eksisterer eller ikke. Det settes også grenser for personkretsen det er anledning til å pålegge DNA-test av, og hvilke personers DNA som kan sammenlignes med hverandre. Ikke alle familiemedlemmer kan pålegges DNA-test, og det avgrenses mot tilfeller hvor det vil være unødvendig eller uforholdsmessig å kreve en slik test. Dette vil blant annet være i tilfeller hvor personen ikke har hatt noen befatning med gjeldende eller forutgående utlendingssak. For øvrig er det ikke noe til hinder for at personer som ikke kan pålegges DNA-test på frivillig basis selv fremlegger en DNA-test.
I bakgrunnen for det skriftlige spørsmålet viser stortingsrepresentanten til en enkeltsak hvor fremleggelse av dokumentasjon på identiteten skal være noe av problemet. Jeg kan ikke gå inn enkeltsaker. Det er opp til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda å vurdere relevansen av en eventuell DNA-test, og om vilkårene for å pålegge en slik er tilstede.