Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2291 (2019-2020)
Innlevert: 14.08.2020
Sendt: 17.08.2020
Besvart: 28.08.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan ministeren si noe om hvordan mangfoldet i det norske samfunnet gjenspeiles i årets opptak til barnehagelærer- og lærerutdanningen og hvordan regjeringen arbeider for å sikre framtidig rekruttering av dyktige barnehagelærer- og lærerstudenter fra det omfattende kulturelle mangfoldet det moderne norske samfunnet faktisk utgjør?

Begrunnelse

Det er viktig at barnehagelærer- og lærerutdanninga i Norge gjenspeiler det etniske og kulturelle mangfoldet som ellers finnes i samfunnet.
Slik det er nå kan det synes som om studentmassen ved disse utdanningene ikke gjør dette. Studenter fra ulike innvandrermiljøer og andre kulturelle bakgrunner enn den tradisjonelle norske er så og si fraværende ved de fleste utdanningsinstitusjonene.
Det samme kan sies å gjelde de vitenskapelige ansatte og undervisningspersonalet.
Dette er en problemstilling som bør utredes gjennom forskning, slik at det på et kunnskapsbasert grunnlag kan iverksettes mulige tiltak for å sørge for at mangfoldet gjenspeiles på en bedre måte.
Det er mange grunner til at dette vil kunne sies å være ønskelig.
For det første vil det kunne medføre at ferdig utdannet undervisningspersonell er bedre rustet til å møte det kulturelle mangfoldet som finnes i barnehage og skole.
For det andre vil det kunne føre til at flere barn vil møte undervisningspersonell med variert kulturell bakgrunn, noe som igjen kan motvirke en eventuell følelse av fremmedgjøring og marginalisering på individ- og gruppenivå hos barn.
For det tredje vil det kunne sikre en ytterligere framtidig rekruttering av dyktige barnehagelærer- og lærerstudenter fra det omfattende kulturelle mangfoldet det moderne norske samfunnet faktisk utgjør. Motivasjonen til å søke denne typen utdanning blant ungdom med flerkulturell bakgrunn kan øke dersom det blir mer vanlig og synlig at det finnes undervisningspersonale med alle slags kulturelle bakgrunner i barnehage og skole. Det er grunn til å tro at det kan bli en god sirkel.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Representanten Fagerås løfter frem et viktig spørsmål som regjeringen er opptatt av. Regjeringen har et mål at barn og unge med innvandrerbakgrunn må få et godt og likeverdig utdanningstilbud. Mangfold i arbeidslivet er også sentralt i regjeringsplattformen. Behovet for lærere med ulik bakgrunn dreier seg om flere forhold. Skolen skal speile mangfoldet i samfunnet, og trenger flinke folk med ulik bakgrunn.

Søker- og studenttall

Representanten spør om hvordan mangfoldet i samfunnet gjenspeiles i årets opptak til barnehagelærer- og lærerutdanningen. Opptaksstatistikken fra Samordna opptak gir informasjon om hvor mange av søkerne til høyere utdanning som er folkeregistrert som menn og kvinner, men kunnskap om etnisitet og kulturell tilhørighet for søkerne, registreres ikke. Statistisk sentralbyrå (SSB) samler imidlertid inn opplysninger for utvalgte utdanninger, om hvorvidt studentene har innvandrerbakgrunn. SSB har data frem til 2019 om både antall og andel lærerstudenter med innvandrerbakgrunn. Tall for 2020 publiseres senere.
Ifølge SSB utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre omtrent 18 prosent av Norges befolkning. Ideelt sett skulle andelen lærere med innvandrerbakgrunn være like stor. Det er fremdeles et arbeid som må gjøres for å komme dit, men heldigvis er utviklingen positiv.
Tall fra SSB viser at i 2019 var 16 prosent av de tilsatte i barnehagen innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre. Disse tallene omfatter også assistenter i barnehagen, uten barnehagelærerutdanning. I 2019 hadde 1295 av studentene på barnehagelærerutdanningen (BLU) innvandrerbakgrunn. I 2011 hadde 549 av studentene slik bakgrunn. Økningen fra 2011 til 2019 er på 135 prosent, dvs. 8 prosentpoeng, fra 7 til 15 prosent av alle studenter i utdanningen.
Ifølge SSB har 7 prosent av undervisningspersonalet i grunnskole eller videregående skole innvandrerbakgrunn. Andelen studenter i grunnskolelærerutdanningene (GLU) som har innvandrerbakgrunn, har økt, selv om den fremdeles er altfor lav. I 2019 hadde 619 GLU-studenter innvandrerbakgrunn. I 2011 hadde 254 av studentene slik bakgrunn. Økningen er på 143 prosent, dvs. 3 prosentpoeng, fra 3 til 6 prosent av alle studenter i utdanningen. Ifølge SSB utgjør studenter med innvandrerbakgrunn 8 prosent av studentene i lærerutdanning rettet mot hele grunnopplæringen. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er den skolerettede lærerutdanningen med høyest andel studenter med innvandrerbakgrunn med12 prosent i 2019.
I 2020 har 995 menn fått tilbud om studieplass i barnehagelærerutdanning (BLU), det høyeste noen gang. Økningen fra 2011 til 2020 er på nesten fem prosentpoeng, fra 15,5 prosent til 20,1 prosent. I absolutte tall er dette en dobling i løpet av ti år.
Til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (GLU 1–7) er det gitt tilbud til 411 menn, 21 flere enn i fjor, men 17 færre enn i 2018. Andelen mannlige søkere er 21 prosent i 2020. Dette er litt lavere enn i 2017 og 2018, men høyere enn tidligere år. I et tiårsperspektiv har antallet menn økt med 44 prosent, fra 285 i 2011 til 411 i 2020. Kjønnsfordelingen blant søkere til GLU 5–10, lektorutdanning, og fag- og yrkesfaglærerutdanning, er tilfredsstillende. Andelen menn som har fått tilbud i disse tre utdanningene, er henholdsvis 39,8 prosent, 39,5 prosent og 46,1 prosent.

Regjeringens tiltak

Institusjonene som tilbyr lærerutdanning har et ansvar for å rekruttere til egne utdanninger. Regjeringen har understøttet dette arbeidet med mer enn 40 millioner kroner de siste tre årene. I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 8 millioner kroner til lokale tiltak for rekruttering av lærerstudenter. Midlene ble gitt universiteter og høyskoler med føring om å prioritere menn og personer med innvandrerbakgrunn.
I 2019 innhentet departementet et kunnskapsgrunnlag om rekruttering av menn til GLU 1–7. Rapporten ble fulgt opp samme år med 5 millioner kroner til et nasjonalt arbeid for å bruke mannlige studenter som rollemodeller i rekrutteringsarbeidet til GLU. Arbeidet er ledet av Høgskulen på Vestlandet (HVL), som har lagt vekt på en tverrfaglig tilnærming, blant annet med bruk av drama. Skolebesøkene var forberedt og skulle pågå våren 2020, med intensivering frem mot søknadsfristen 15. april. Tiltaket måtte utsettes på grunn av covid-19-pandemien.
I juli 2020 ble oppdraget styrket med seks millioner kroner, og utvidet til å omfatte rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn. Rekruttering til barnehagelærerutdanning inngår nå i oppdraget. Det er gitt føring om samarbeid med andre universiteter og høyskoler, særlig universitetene i Nord-Norge, og aktører med ansvar for rekruttering av lærere til barnehage og skole. I oppdraget til HVL ligger det også å styrke kunnskapsgrunnlaget om rekruttering av lærere med innvandrerbakgrunn. Høyskolen går i gang så snart det lar seg gjøre.
Fra 2016 har regjeringen gitt midler til utvikling av studietilbud for kompletterende utdanning for flyktninger. Målgruppen er flyktninger som har bestått lærerutdanning fra hjemland utenfor EU/EØS-området. Studieplasser til samme formål inngår i tildelingen. Søkere som mangler godkjenning for å arbeid i norsk skole, blir prioritert. Det er nå 27 studenter i dette studieløpet ved OsloMet. Neste opptak er i januar 2021, og da tas det opp et større kull.
OsloMet og Universitetet i Agder (UIA) tilbyr også lærerutdanning for tospråklige lærere, rettet mot minoritetsspråklige studenter som også har gode norskferdigheter. OsloMet har nå 29 studenter i løpet. I 2020 ble det uteksaminert 12 kandidater. UIA har 61 studenter på programmet og uteksaminerte våren 2020 69 kandidater. 27 kommuner er representert i utdanningen ved UIA, som har opptak neste gang i 2022. Denne lærerutdanningen gir generell kompetanse til å undervise i skolen i de fagene studenten tar i utdanningen, og i tillegg, kompetanse til å gi minoritetsspråklige elever undervisning på morsmålet, eventuelt tospråklig undervisning.
Regjeringen skal legge fram en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Strategien skal vise regjeringens retning på politikken på disse områdene. Regjeringen har to hovedmål med strategien, flere menn inn i kvinnedominerte områder og flere kvinner inn i mannsdominerte områder. Blant de prioriterte innsatsområdene er flere menn i grunnskole og flere menn i barnehagesektoren. I august arrangerer Kulturdepartementet innspillsmøter om disse temaene.
Det er innført gjennomgripende tiltak som skal bidra til å gjøre lærerutdanningene attraktive. Lærerutdanning på masternivå, høyere opptakskrav og ordninger for sletting av studielån skal bidra til å rekruttere sterkere søkere. Høye krav og utdanningens status har betydning for utdanningsvalgene, og kanskje spesielt for unge med innvandrerbakgrunn som tradisjonelt har søkt seg til yrker med høy status. Rammeplanene for grunnskolelærerutdanningene legger vekt på lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og kunnskap om barns utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster. På samme måte skal barnehagelærerutdanningen tilpasses det økte mangfoldet i barnehagen. Utdanningen skal vektlegge betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst. Rammeplanene stiller på denne måten krav om at utdanningene utformes slik at de også favner et studentmangfold.
Skoler og barnehager og deres eiere er også ansvarlig for bred rekruttering av arbeidskraft. Det må legges til rette for en inkluderende arbeidsplass som tiltrekker seg et mangfold av arbeidssøkere. Kunnskapsdepartementet har etablert et nasjonalt forum der arbeidsgiver-, arbeidstaker- og interesseorganisasjoner for lærere og lærerutdanning, er parter. Tiltak for rekruttering av lærere er et prioritert område i dette forumet.
Jeg er opptatt av at lærerstudentene gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og vil følge de pågående prosessene tett i tiden som kommer.