Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2292 (2019-2020)
Innlevert: 14.08.2020
Sendt: 17.08.2020
Besvart: 25.08.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvor mange arbeidsplasser forventer regjeringen forsvinner som følge vedtaket om at alkoholsalg må avsluttes klokken 24.00?

Begrunnelse

Regjeringen har vedtatt at serveringssteder må slutte å selge alkohol klokken 24.00. Etter spørsmålsstiller syn vil dette medføre store kostnader for en allerede presset bransje, og føre til flere hjemmefester. I denne sammenheng er det for øvrig på sin plass å påpeke at en stor del av smitten den siste tiden har kommet som en følge av slike hjemmefester, og at serveringsbransjen har gjort en solid innsats for å møte krevende smittekrav i en vanskelig situasjon.
Før et så inngripende tiltak med tvilsomme effekter innføres, går jeg ut fra at regjeringen har utarbeidet et konkret tallgrunnlag med konsekvensene dette vedtaket vil ha for serveringsbransjen og arbeidsplasser. Det ville være oppsiktsvekkende om regjeringen har foretatt et vedtak med så inngripende konsekvenser for serveringsbransjen dersom en tallfesting av de sannsynlige konsekvensene ikke foreligger.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Etter oppblomstringen av smitte som vi har sett de siste ukene, ble det behov for å bremse gjenåpningen av samfunnet for å beholde kontrollen. Forbudet mot å servere alkohol ved serveringssteder etter midnatt, er et av flere tiltak som ble innført for å hindre at smitten kommer ut av kontroll igjen, slik at vi unngår en ny situasjon hvor vi må stenge ned samfunnet. Tiltaket er vedtatt i tråd med smittevernfaglige anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
Vedtaket om skjenkestopp ved midnatt er innført som en del av regjeringens langsiktige strategi for håndteringen av covid-19. Regjeringens strategi fremover er å håndtere covid-19-pandemien på en slik måte at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Denne strategien er i tråd med anbefalinger fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden, som er basert på samfunnsøkonomiske analyser av smitteverntiltak. Holden-utvalget peker på at et scenario hvor man lykkes med å holde smitten nede medfører betydelig lavere samfunnsøkonomiske kostnader enn et scenario hvor man tillater at smitten går gradvis gjennom befolkningen. For å holde kontroll over smittespredningen er det imidlertid behov for å ta i bruk målrettede virkemidler når smitten blusser opp. I vurderingen av virkemidler vektlegges smitteverneffekten opp mot blant annet sosiale og økonomiske konsekvenser. Forbudet mot skjenkestopp etter midnatt ble innført etter flere meldinger om at det, til tross for solid innsats i utelivsbransjen, har vært utfordrende å overholde avstandsreglene. Det har også vist seg at flere smittede den siste tiden har vært på utesteder. Ut fra en helhetsvurdering ble det derfor vurdert som målrettet og effektivt å gjeninnføre tiltak rettet mot denne bransjen.
Vi står fremdeles i en ekstraordinær og utfordrende situasjon. Som vi har erfart de siste månedene, er spredningen av covid-19 uforutsigbar. Regjeringen legger vekt på at håndteringen av covid-19 skal skje med et godt beslutningsgrunnlag. Samtidig er det utfordrende å gjennomføre nøyaktige beregninger av effektene av smitteverntiltak, fordi de må ta hensyn til usikre forhold som hvordan smittespredningen utvikler seg og tidshorisonten for utvikling av vaksine og effektiv behandling. Etter at situasjonen endret seg brått med økende smittetall, ble det behov for å innføre tiltak raskt. Det har gjennom sommeren kommet flere meldinger om at det er utfordrende å overholde smittevernreglene i deler av serveringsbransjen. Det ble derfor vurdert som et bedre alternativ å innføre målrettede restriksjoner mot denne bransjen, enn å risikere å måtte stenge ned større deler av samfunnet igjen.