Bjørnar Moxnes (R): Gjennom hvilke kanaler blir den norske humanitære støtten til Libanon sendt, hvordan er fordelingen i de ulike kanalene og hva gjør regjeringen på kort og lang sikt for å sikre en oppskalering av støtten til den frivillige og uavhengige sektoren i landet?
Begrunnelse
Norge har bidratt med 70 millioner til krisesituasjonen i Beirut. I tillegg er den norske bistanden til Libanon i 2020 på cirka 470 millioner. I en pressemelding fra Utenriksdepartementet sier ministeren at det nå er «viktig at alle drar i samme retning» og at «alle parter til å samarbeide om de store oppgavene fremover».
Aktører i det libanesiske sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner har advart om at støtten til Libanon ikke må kanaliseres via regjeringen og myndighetene, fordi de da vil forsvinne i korrupsjon og vanstyre. Det har også blitt påpekt, blant annet av Norsk Folkehjelp i Dagsavisen 7. august, at en for liten andel av midlene når frem til de små og uavhengige grasrotorganisasjonene som ikke bare er best i stand til å bruke midlene effektivt og til folkets beste. En styrking av disse aktørene er også en styrking av den frivillige og uavhengige sektoren i landet hvorfra en ny politisk bevegelse i stand til å reformere landet kan vokse fram. Her kan norske nødhjelps- og langsiktige bistandsmidler bidra til å bygge demokrati nedenfra, dersom de kanaliseres riktig.