Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2316 (2019-2020)
Innlevert: 18.08.2020
Sendt: 18.08.2020
Besvart: 26.08.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener ministeren at retten til gratis videregående opplæring blir godt nok ivaretatt i dette eksemplet fra Avisa Nordland og de tre jentene fra Hamarøy og er en økning i borteboerstipendet en sak ministeren vil ta med seg i sitt videre arbeid nå ifm statsbudsjettarbeidet regjeringen holder på med?

Begrunnelse

I følge § 3-1 i opplæringsloven har alle under 24 år rett til gratis opplæring i offentlig grunnskole og videregående. I dagens AN (https://www.an.no/sara-18-anna-17-og-aileen-17-gar-hardt-ut-det-blir-feil-og-urettferdig/s/5-4-1248498?access=granted ) forteller tre jenter fra Hamarøy hvordan de måtte flytte til Bodø for å gå på "sine" linjer på videregående og hva dette har medført økonomisk for dem og familiene deres. Borteboerstipendet dekker ikke til husleia engang. Bodø er blant byene i Norge med høyest hybelpriser og med mange elever som trenger hybler går prisene opp.
Jentene forteller videre om at de nå vurderer å skaffe seg jobb for å få råd til skolegang på videregående som jo skal være gratis.
I følge lånekassen fikk en borteboer under 19 år som gikk på videregående utdanning 4 060 kr pr. mnd. i 1989. Det tilsvarer 7 823 kr i 2019, ifølge konsumprisindeksen.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Hovedregelen er at videregående opplæring skal være gratis. Dette innebærer at fylkeskommunen normalt ikke kan ta betaling fra eleven eller dennes foreldre for utgifter fylkeskommunen har i forbindelse med opplæringen. Fylkeskommunen har også plikt til å holde elevene med lærebøker og andre læremidler og digitalt utstyr. Utgifter som ikke er knyttet til opplæringen, for eksempel utgifter til klær, mat og bolig, faller utenfor gratisprinsippet. Å dekke slike utgifter er i utgangspunktet noe som hører til forsørgeransvaret.
Selv om elever i videregående opplæring ikke får dekket utgifter til losji, følger det av opplæringsloven § 7-2 at fylkeskommunen skal hjelpe elever med å skaffe et sted å bo dersom eleven velger innlosjering på grunn av lang eller vanskelig skolevei. Bestemmelsen pålegger også fylkeskommunen å bygge elevboliger dersom det ikke er mulig å skaffe bolig på annen måte.
Vi kommer ikke utenom at både bokostnader og skoletilbud varierer fra sted til sted i landet. Noen steder er det svært høye bolig- og leiepriser, men et stort utvalg av videregående skoler. Andre steder kan det være billigere å bo, men desto lengre vei til aktuelle skoler. Jeg har stor respekt for at det kan være krevende, både økonomisk og personlig, å måtte flytte på hybel for å gå på den videregående skolen man ønsker å gå på.
Elever i videregående opplæring har mulighet til å få støtte fra Lånekassen. Den nåværende utdanningsstøtteordningen for elever i videregående opplæring ble innført i skoleåret 2003–2004 og er basert på prinsippet om foreldrenes ansvar for å forsørge barna sine så lenge de går på videregående skole, jf. barneloven § 68. Dette innebærer at det er foreldrene som skal dekke utgifter til levekostnader, selv om barnet ikke bor i foreldrehjemmet. De ulike stipendtypene elevene har rett til mens de tar videregående opplæring, som for eksempel borteboerstipend og inntektsavhengig stipend, er derfor ment som et supplement til foreldreøkonomien.
Satsene for lån og stipend i Lånekassen reguleres årlig i henhold til forventet prisvekst. En eventuell økning av satsene utover prisveksten er noe regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i de årlige statsbudsjettene.
Jeg synes at saken om de tre jentene fra Hamarøy, viser uheldige sider ved dagens ordning for elever som er borteboere. Det er uheldig at elever skal være avhengig av hjelp fra foreldre eller skaffe seg en deltidsjobb for å gå på videregående skole. Jeg vil derfor ta med meg denne problemstillingen i vårt videre arbeid.