Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2328 (2019-2020)
Innlevert: 19.08.2020
Sendt: 19.08.2020
Besvart: 28.08.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Vi kjenner til et konkret tilfelle der kommunen veiledet barnehagen feil om regnskapsførsel/BASIL, og om hva som kunne avsettes som styrking av egenkapital og hva som kunne tas ut som lønn for eier/styrer. I ettertid åpnet barnehagemyndigheten økonomitilsyn av barnehagen, hvor barnehagen da ble straffet for å ha fulgt veiledningen den fikk fra kommunen selv.
Mener statsråden det er riktig at barnehagen skal bli straffet for å ha fulgt veiledning, og hva mener statsråden kan gjøres for å motvirke tilfeller som dette?

Begrunnelse

Barnehagelovens §8 pålegger kommunene å veilede barnehagene slik at de drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vi er kjent med tilfeller der barnehager er veiledet feil av barnehagemyndigheten i kommunen.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det følger av barnehageloven § 9 at det er fylkesmannen som fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet, herunder barnehageloven § 8 om veiledning og § 16 om tilsyn. Departementet går ikke inn i enkeltsaker, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere det konkrete innholdet i saken du viser til. Derfor begrenser jeg meg til å omtale det generelle ansvaret kommunen har på dette området.
Kommunen er lokal barnehagemyndighet, jf. barnehageloven § 8. I tråd med dette skal kommunen gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. I vurderingen av hvordan av kommunen skal ivareta dette ansvaret, må det tas hensyn til hvilke virkemidler kommunen som barnehagemyndighet har. Kommunen kan bruke godkjenning av nye barnehager, veiledning og tilsyn med eksisterende barnehager som virkemidler for å påse at barnehagene etterlever regelverket, jf. barnehageloven §§ 8, 10, 11 og 16.
Kommunen må vurdere hvilke av de tildelte virkemidlene det er hensiktsmessig å bruke i ulike tilfeller. Barnehagemyndigheten har samtidig ikke ansvaret for at barnehageeierne oppfyller sine plikter. Brudd på regelverket i en barnehage vil derfor ikke nødvendigvis innebære at kommunen ikke har oppfylt sine plikter. Dette beror på en konkret vurdering.
Samtidig vil jeg vise til Prop. 96 L (2019-2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven, voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon), som ble behandlet av Stortinget i vår. I tråd med departementets forslag, vil det opprettes et nasjonalt tilsyn for økonomiske forhold i private barnehager. Bakgrunnen for dette er blant annet at det er behov for et mer spesialisert tilsyn med de økonomiske forholdene for de private aktørene. Det økonomiske tilsynet blir stadig mer komplekst, i tråd med utviklingen i sektoren.
Også veiledningsansvaret for dette regelverket vil overføres til det nasjonale tilsynet, som bygges opp i Utdanningsdirektoratet. Som omtalt i proposisjonen, vil jeg gi det nasjonale tilsynet i oppdrag å utarbeide en statlig veileder om regelverket om bruk av offentlige midler og foreldrebetaling. Den nasjonale tilsynsmyndigheten vil i lys av sitt ansvar få svært god kunnskap om og praktiske erfaringer med regelverket. Dette mener jeg vil utgjøre et godt grunnlag for å gi god og målrettet veiledning til de aktørene som har behov for dette.