Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2331 (2019-2020)
Innlevert: 19.08.2020
Sendt: 19.08.2020
Besvart: 28.08.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Mens mange oljeselskap skrur ned verdien av sine olje- og gassreserver og senker prognosene for framtidig oljepris, forventer Equinor at oljeprisen etter 2030 skal holde seg rundt 80 dollar fatet. De innrømmer selv at dette er en oljepris som er i strid med IEAs 2 graders scenario og også Equinors eget 2 graders scenario.
Hvilken framtidig oljepris vil regjeringen legge seg på når den skal behandle søknader om nye olje- og gassprosjekt?

Begrunnelse

Equinor er mer optimistisk til oljeprisen enn flere andre oljeselskaper, ifølge tenketanken Carbon Tracker Initiative. BP har skrevet ned verdier med opptil 171 milliarder kroner, etter å ha redusert sine langsiktige oljeprisutsikter med 27 prosent til 55 dollar fatet i perioden 2021–2050. Flere europeiske oljeselskap har den siste tiden nedjustert sine prisanslag og skrevet ned verdier. En av grunnene er at de ønsker å være i tråd med Paris-avtalen. I desember sa spanske Repsol at det ville skrive ned verdier for 4,8 milliarder euro, etter å ha laget nye prisanslag i tråd med klimaavtalen fra Paris.
Blant europeiske oljeselskaper er det nå norske Equinor som har det mest optimistiske synet på oljeprisen fremover. Det viser en oversikt fra tenketanken Carbon Tracker Initiative, som jobber for omstilling i energisektoren. Equinor venter en oljepris på 77 dollar fatet i 2025 og 80 dollar fatet i 2030.
Til sammenligning legger Aker BP til grunn en oljepris på 65 dollar fatet etter 2024, ifølge selskapets seneste kvartalsrapport.
Forventninger om en høy oljepris kan føre til at det foretas investeringer som blir ulønnsomme fordi oljeprisen blir lavere. Forventninger om en for høy oljepris vil også svekke investeringene i fornybar energi siden pengene i stedet går til olje/ gassprosjekt.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Dette betyr at myndighetene regulerer sektoren ved å sette helhetlige, klare og forutsigbare rammer. Aktørene i næringen, som har mest kunnskap, kompetanse og informasjon om muligheter og utfordringer i sine prosjekter, utfører og har ansvar for den daglige operasjonelle aktiviteten innen leting, utbygging, drift og avslutning. Herunder å utrede og ta investeringsbeslutning, samt gjennomføre utbygginger. At dette ansvaret ligger hos selskapene er både viktig og riktig.
I forbindelse med planleggingen av en utbygging gjør også operatøren, på vegne av rettighetshavergruppen, lønnsomhetsvurderinger. Partnerne har en viktig rolle i å etterse operatørens planleggingsarbeid. En ev. investeringsbeslutning tas i hvert enkelt selskap i rettighetshavergruppen og stemmes over i interessentskapet. Hvis en rettighetshavergruppe mener de har et lønnsomt utbyggingsprosjekt og det fattes en investeringsbeslutning, skal det utarbeides en plan for utbygging og drift (PUD) som skal godkjennes av myndighetene. Departementet tar imot og behandler disse planene som skal utarbeides i henhold til en veileder utgitt av myndighetene.
Når et selskap skal ta en investeringsbeslutning, gjøres det basert på et bredt beslutningsgrunnlag. Dette omfatter prosjektøkonomiberegninger for selskapet. Hvert enkelt oljeselskap har etablert kriterier for krav prosjekter må oppfylle for at de skal investere i det. Dette inkluderer alltid kriterier til lønnsomhet, herunder robusthet for sentrale usikkerhetsparametre i investeringsgrunnlaget – som olje- og gasspriser, investeringskostnader, driftskostnader og gjennomføringstid. Typisk vektlegges balansepris, det vil si hvor lav oljeprisen i kan være samtidig som prosjektet forblir lønnsomt, tungt i et selskaps totalvurdering av en investering. Selskapene vektlegger således også mulighetene for lavere priser og/eller høyere driftskostnader hvis det skulle følge av eksempelvis nasjonale og globale klimatiltak (klimarisiko) i sine beslutninger.
At balansepris vektlegges av mange selskaper vises også på hvilke prosjekter som gjennomføres. Balanseprisen på godkjente prosjekter i perioden 2018 til juni 2020 på norsk sokkel var i gjennomsnitt om lag 30 USD/fat, vesentlig lavere enn forventede priser fremover.
En del av myndighetenes behandling av en PUD er at Oljedirektoratet gjør egne vurderinger av om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og robust. Vurderingene tar utgangspunkt i prosjektinformasjon fra rettighetshaverne slik den fremgår av PUD. Det gjøres vurderinger av undergrunnen, utbyggingsløsning og prosjektgjennomføring, samt områdevurderinger. Sensitivitetsberegninger for prosjektets lønnsomhet som blant annet inkluderer ulike utfall for olje- og gasspriser og driftskostnader fremover blir gjort som en del av robusthetsvurderingen. Balansepris og internrente beregnes. Vurderingen av lønnsomheten når myndighetene behandler utbyggingsplaner er derfor ikke basert på en fremtidig oljepris, men er en totalvurdering av den gitte utbyggingens lønnsomhet og robusthet knyttet til de usikkerheter den står overfor.
Det har alltid vært, og vil alltid være, usikkerhetsmomenter knyttet til investeringsprosjekter. Det skyldes at alle investeringsbeslutninger, også på norsk kontinentalsokkel, tas under usikkerhet. Næringen er satt opp for å håndtere dette totale risikobildet på en god måte. Det gjelder også for nye utbygginger på norsk sokkel. Hvor lønnsom en enkelt utbygging faktisk blir, vil avhenge av blant annet prisen på den oljen og gassen som produseres i levetiden og hvor mye ressurser som blir realisert før nedstengning.