Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2337 (2019-2020)
Innlevert: 19.08.2020
Sendt: 20.08.2020
Besvart: 25.08.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): Stortinget vedtok i 2018 å styrke ordningen med brukerpass innen hjelpemiddelformidlingen.
Hvor mange har brukerpass nå i forhold til i 2018 i de ulike fylkene, og hva gjør statsråden og Nav sentralt for å gjøre ordningen kjent for brukerne og sikre at ordningen praktiseres etter nasjonale retningslinjer, slik at funksjonshemmede selv kan avgjøre om man vil bruke leverandør eller hjelpemiddelsentralen ved f.eks. reparasjoner?

Begrunnelse

Henvendelser fra funksjonshemmedes organisasjoner kan tyde på at Stortingets vedtak under behandlingen av Dok. 8:57 S (2017-2018) når det gjelder brukerpass, ikke er fulgt godt nok opp. Stortingets vedtak i denne saken sa blant annet at at ordningen med brukerpass innen hjelpemiddelformidlingen skulle styrkes for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre brukermedvirkningen, og at brukerpass skal være en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentraler.
Hervikutvalget utredet hjelpemiddelområdet, jf. rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling», februar 2017. Utvalget pekte på at hjelpemiddelsentralene i liten grad satser på brukerpassordningen, at det gis lite informasjon til hjelpemiddelbrukerne og at det kan virke som om ordningen bevisst underprioriteres av flere hjelpemiddelsentraler. Dette var noe av bakgrunnen for Stortingets vedtak.
I ettertid har Nav i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner utviklet informasjonsmateriell på nav.no. For å vite om ordningen nå er bedre kjent og når fram til målgruppen, er det behov for tall som viser utviklingen av antall personer som har brukerpass. Erfaringer fra de funksjonshemmede selv, viser at funksjonshemmede fortsatt utsettes for overformynderi og holdninger som gjør at man ikke selv kan bestemme samarbeidspart, slik brukerpasset forutsetter. Dette gjelder særlig bruk av leverandørene for å få reparert hjelpemidler. Dette reiser spørsmål om i hvilken grad hjelpemiddelsentralene aktivt vil fremme brukerpassordningen, slik at funksjonshemmede selv kan velge samarbeidspart og avgjøre hva som er den enkleste veien til en god løsning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt meg tilbakemelding om at det ikke foreligger sikker og sammenlignbar statistikk over antall brukere med brukerpass i dag og i 2018, bl.a. som følge av at Arbeids- og velferdsetaten ikke har sikre data for registrerte brukerpass i 2018.

Brukerpassordningen inngår som en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentralene. Arbeids- og velferdsetaten har igangsatt et arbeid sammen med brukerorganisasjonene for å fornye og revitalisere brukerpassordningen. Arbeids- og velferdsetaten besluttet sammen med brukerorganisasjonene at informasjonen til brukerne og samhandlere om ordningen med brukerpass skulle oppdateres og gjøres lettere tilgjengelig. Jeg viser også til omtalen i Prop. 1 S (2019–2020) av brukerpassordningen under rapportering av anmodningsvedtaket nr. 432 (2017–2018).

Jeg er kjent med at informasjonsmaterialet, som ble utviklet i samarbeid med bruker-organisasjonene, ble publisert på www.nav.no og etatens intranett i februar 2020. Den etterfølgende situasjonen knyttet til korona-pandemien har påvirket virksomheten til hjelpe-middel¬sentralene, herunder kapasiteten til å gjennomføre aktiviteter for å markedsføre ordningen med brukerpass. Jeg legger til grunn at denne aktiviteten tar seg opp når situasjonen normaliserer seg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at styringsenheten for hjelpemiddelsentralene vil be om relevant informasjon, som f.eks. antall registrerte brukerpass og tiltak for å informere om ordningen, i forbindelse med sin styringsdialog med hjelpemiddelsentralene. Departementet vil følge med på dette i den løpende styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeids- og velferdsetaten opplyser at de har fokus på aktiviteter og tiltak for å sikre at brukere og samhandlere, dvs. fgpersoner som bistår brukerne, eksempelvis kommunalt ansatte ergoterapeuter, er kjent med ordningen med brukerpass og på denne måten sikre at brukerne får en reell valgmulighet.