Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2339 (2019-2020)
Innlevert: 20.08.2020
Sendt: 20.08.2020
Besvart: 31.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): En advokat, og anbudseksepert, sa til Aftenposten 20. august at det virker som om direktoratet for e-helse har latt PwC-konsulentene skreddersy en konkurranse verdt 75 millioner kroner, som PwC selv vant. Direktoratet viser til en rapport de selv har skrevet der de renvasker seg selv.
Støtter statsråden konklusjonene e-helsedirektoratet har kommet fram til; mener han at det vi har sett her er god praksis for et statlig direktorat, og hva vil han gjøre for å rydde opp?

Begrunnelse

E-helsedirektoratet får bevilgninger på 900 millioner, og har ansvaret for å løse en svært viktig oppgave, nemlig å sikre gode digitale løsninger til helsevesenet. Prestisjeprosjektet Akson, der kommunene vil få betydelige kostnader, har fått svært hard kritikk fra en rekke aktører.
Konsulentbruken i direktoratet er urovekkende høy, og samrøret mellom private aktører som kan tjene stort på kontrakter må ta på det høyeste alvor.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har bedt Direktoratet for e-helse om å gjøre rede for bruk av konsulenter, inkludert utviklingen over tid, konsulentenes rolle i prosjekter og rutiner i forbindelse med anskaffelser. Direktoratet leverte sin vurdering 17. august.
Direktoratet for e-helse ble etablert for å bygge opp et sterkt fagmiljø på e-helseområdet. Selv om direktoratet har bygget opp kompetanse på dette området, er det også behov for konsulentbistand. Siden opprettelsen i 2016 har direktoratet hatt en bevisst strategi med å sette sammen tverrfaglige team bestående av både egne ansatte og innleide, timeførende konsulenter for å løse oppdrag. Direktoratet opplyser i sin rapport at andelen innleide timeførende konsulenter har utgjort fra om lag 20 til 30 prosent målt i årsverk i perioden 2016–2019. Direktoratets konsulentbruk har steget underveis, men den ser så langt ut til å ha blitt noe redusert etter at store utviklingsoppgaver ble overført til Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020.
Det er store ambisjoner på e-helseområdet og flere prosjekter er under planlegging og gjennomføring. For å lykkes i dette arbeidet, er det viktig med tilgang på nødvendig kapasitet og kompetanse. Her kan bruk av konsulenter være et riktig og viktig supplement for å sikre spisskompetanse og fleksibilitet. Jeg er opptatt av at direktoratet finner den riktige balansen mellom innleide konsulenter og faste ansatte, og vil følge opp dette framover.
Direktoratet kan ikke se å ha brutt reglene for offentlige anskaffelser ved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester. Når det gjelder den konkrete kontrakten med PwC, som representanten viser til, opplyser direktoratet i sin rapport at dette var et avrop på en eksisterende rammeavtale. Kostnadsrammen var estimert til mellom 15 mill. kroner og 25 mill. kroner ekskl. mva. Maksimal totalverdi for avtalen, inkludert opsjoner, ble estimert til 75 mill. kroner ekskl. mva. Konkurransen ble lyst ut og håndtert i tråd med direktoratets rutiner. Tilbudsfristen på åtte dager ble vurdert som tilstrekkelig fordi dokumentasjonskravene var enkle (CV-er og en bekreftelse på at de kunne levere kompetanse innenfor hele tjenesteområdet rammeavtalen omfattet), samt at det lå en viss fleksibilitet i det at de innleide ressursene skulle bidra i ulike faser. Rammeavtalene bestemmer at tilbudsfrist normalt skal settes til 10 dager, og aldri kortere enn tre dager. Normalfristen på 10 dager er basert på erfaring og tilbakemelding fra leverandører på de tidligere rammeavtalene. Ifølge direktoratet ble konkurransedokumentene utformet av interne ressurser, og ikke innleide konsulenter.
Det er ikke klaget på tildelingen. Direktoratet har kontaktet de leverandørene som omfattes av rammeavtalen. Direktoratet skriver følgende om leverandørenes tilbakemelding:

"Tidsfristen på åtte dager (torsdag 8.11 – fredag 16.11 kl. 1200) ble i seg selv vurdert som tilstrekkelig. Leverandørene oppga at det var mer vesentlig om direktoratet gjorde det de kunne for utjevne konkurransefortrinnet leverandøren som allerede var inne i prosjektet hadde. Det kunne eksempelvis vært arrangert en tilbudskonferanse i forkant. Flere leverandører oppga at de var fornøyde med at avrop som hovedregel behandles raskt på begge sider og at Leverandøren selv tar ansvar for å be om utsettelse av tilbudsfrist dersom dette vurderes som avgjørende for å levere et godt nok tilbud.
Leverandørene oppfattet det som etterrettelig og god praksis at direktoratet opplyste at konsulenter var inne i prosjektet fra før. Leverandørene oppga at de var positive til at det etterspørres team."

Departementet har på denne bakgrunn ikke nå holdepunkter for at regelverket for offentlige anskaffelser er brutt i forbindelse med den konkrete avtalen, men vil se nærmere på dette.
Det er likevel rom for flere forbedringer i rutinene for anskaffelser og konsulentbruk. Direktoratet har selv pekt på følgende forbedringspunkter, blant annet etter dialog med de leverandørene som det er inngått rammeavtale med:

­ "Direktoratet skal vurdere endringer i rutinene for å styrke konkurransen mellom leverandørene ved avrop på rammeavtalene for IKT-konsulenttjenester.
­ Direktoratet skal gjøre det lettere å identifisere om ressurser i prosjekter og team er innleide.
­ Direktoratet skal i enda større grad besette sentrale roller i programmer og prosjekter med egne ansatte der det er mulig og hensiktsmessig."

Jeg er opptatt av at direktoratet nå gjør forbedringer i både anskaffelsespraksis og rutiner for hvordan de benytter konsulenter i sitt arbeid, og vil følge opp dette framover.