Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Koronapandemien satt søkelys på mangelen på smittevern- og testutstyr. Flere kommuner ble nødt til å skaffe smittevernutstyr, til det som karakteriseres som overprising. Munnbind-prisene som har skutt i været, har også gjort muligheten til å kjøpe munnbind til et økonomisk spørsmål.
Har Konkurransetilsynet, med bakgrunn i sitt samfunnsoppdrag og §11 i Konkurranseloven om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, sett på om enkelte produsenter og importører/distributører av smittevernutstyr, munnbind og annet kommer inn under denne paragraf, og har det blitt vurdert andre tiltak for å hindre overprising?

Svar

Iselin Nybø: Som følge av utbruddet av covid-19 har etterspørselen etter produkter som håndsprit og munnbind hatt en sterk økning, sammenliknet med situasjonen før virusutbruddet. Dette gjelder også internasjonalt. Som følge av den plutselige etterspørselsøkningen har det blitt knapphet på disse produktene, og prisene har økt. Etterspørselen etter munnbind har imidlertid variert med befolkningens opplevde smitterisiko og ved signaler om hvorvidt det vil bli generelle eller mer begrensede påbud eller anbefalinger om munnbind fra myndighetene.
Konkurransetilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til effektiv ressursbruk gjennom å fremme konkurranse, til fordel både for forbrukerne og næringslivet. Hovedmålet er at aktørene i næringslivet etterlever konkurransereglene, fordi dette er en av forutsetningene for velfungerende markeder. For å oppnå dette har tilsynet flere virkemidler, blant annet konkurranseloven § 11 som sier at utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling er forbudt, slik representanten Moxnes viser til i sitt spørsmål. Konkurranseloven § 10 forbyr konkurransebegrensende samarbeid mellom to eller flere aktører.
I tillegg til forbudene i konkurranseloven har konkurransemyndighetene hjemler i pristiltaksloven som mer direkte retter seg mot prisfastsettelsen. Etter § 1 kan det fattes vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår. Det kan også vedtas meldeplikt om endringer i disse. I tillegg forbyr pristiltaksloven § 2 urimelige priser og forretningsvilkår. Loven gir derfor anledning både til prisregulering og til å gripe inn mot urimelige priser i det enkelte tilfelle.
Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, og myndighetene bør være varsomme med å ta i bruk et slikt tiltak. Økte priser på noen produkter som følge av at etterspørselen har økt dramatisk vil måtte påregnes i en overgangsperiode frem til tilbudet har tilpasset seg etterspørselen. Høye priser på munnbind er negativt for forbrukerne, men økte priser stimulerer også normalt til økte leveranser av munnbind, noe som presser prisene nedover igjen og virker positivt for forbrukerne og samfunnet. I et marked med flere leverandører kan forbrukere orientere seg om prisene hos ulike selgere og velge å kjøpe der munnbind er billigst, noe som kan føre til økt priskonkurranse på munnbind. Regulering av prisen kan dempe denne priskonkurransen, og i verste fall kan et pristak gi mangel på munnbind, fordi produsenter av munnbind finner det lønnsomt å levere til andre land til en høyere pris.
Konkurransetilsynet følger situasjonen nøye. Tilsynet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som fortløpende vurderer prisutviklingen i ulike markeder i lys av covid 19-pandemien, og om pristiltaksloven kan komme til anvendelse. Siden mai har tilsynet kartlagt prisutviklingen på munnbind gjennom bruk av åpne kilder.
I august sendte Konkurransetilsynet pålegg om å opplyse om prisutviklingen på munnbind fra 1. januar 2019 til i dag til de tre landsdekkende apotekene samt to av de største godkjente rene nettapotekene. Pålegget omfatter apotekenes innkjøpspriser og utsalgspriser. Dette vil gi mer omfattende og sikrere tall for prisutviklingen. En slik henvendelse kan etter min vurdering også ha en preventiv effekt overfor eventuelle aktører som vurderer å utnytte markedsmakt til å sette opp prisene.
Innhentet informasjon har så langt ikke gitt indikasjoner på at nivået eller utviklingen er slik at det er nødvendig å gripe inn fra myndighetenes side. Konkurransetilsynet analyserer imidlertid fortsatt prisene fra den omfattende informasjonsinnhentingen, og vurderingene kan derfor endres.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Svar