Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2352 (2019-2020)
Innlevert: 20.08.2020
Sendt: 21.08.2020
Besvart: 27.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Når skal landets kommuner få tilgang til spytt-testing for å teste for koronasmitte på en mer kostnadseffektiv måte – slik at kommunene kan realisere målet om teste 5 % av innbyggerne ukentlig, og for å redusere presset på omdisponeringer av personell fra andre viktige helsetjenester?

Begrunnelse

Spyttprøver vil gjøre det mulig å teste langt flere med mindre bruk av smittevernutstyr og helsepersonell. I et svar på skriftlig spørsmål (26.05.2020) erkjenner statsråden at personell som brukes til prøvetaking og smittesporing er knappe ressurser – og at det allerede på dette tidspunktet var til vurdering om spyttprøver kunne erstatte penselprøver av nese og svelg som testmetode i kommunene – hvorpå det ble bekreftet at mulighetene var positive. I tillegg til god dokumentasjon om spytt-tester har det blitt gjennomført pilotprosjektet i Oslo kommune som viser positive resultater.
Det er svært viktig at regjeringen bidrar med å effektivisere koronatestingen i kommunene og at dette ikke dras ut i tid, da en avventing av å få i gang spytt-tester kan få negative konsekvenser for sårbare grupper og kapasiteten i tjenestene. Flere medier melder nå om helsepersonell som er bekymret for at de ikke får prioritere arbeidet med sårbare grupper fordi de må omdisponeres for å bidra til å nå regjeringens mål til testing.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet følger nøye med på oppfølgingen av TISK-strategien. De fleste kommuner klarer å overholde Helsedirektoratets krav til testkapasitet. Det er i de store kommunene utfordringene har vært størst. Derfor ba Helsedirektoratet alle kommuner med over 20.000 innbyggere rapportere til Fylkesmennene om sin testkapasitet per 18.8. Rapporteringen viste at mangelfull testkapasitet i det vesentlige var en utfordring begrenset til våre største byer. Utfordringer for å nå 5 prosent kapasitet er tilgang til personell og logistikk knytte til prøve-taking, forsendelse av prøver mm. Helsedirektoratet oppga videre at det arbeides i hele landet for å bedre testkapasiteten. Helsedirektoratet følger som nevnt utviklingen tett.
Kommunal- og regionalministeren og jeg hadde 20. august møte med de store kommunene, noen spesielt berørte kommuner og KS om TISK. Mitt inntrykk fra møtet er at alle kommunene nå gjør en stor innsats for å nå målet om å kunne teste 5 prosent av befolkningen i løpet av en uke. I møte var det viktig å trygge kommunene på at regjeringen vil kompensere kommunene for deres covid-19 relaterte kostnader og understreke betydningen av at kommunene ikke baserer test- og sporingsaktiviteten på å kun omdisponere personell fra egne helse- og omsorgstjenester, men også rekrutterer eget personell til dette. Helsedirektoratet redegjorde i møte for flere muligheter får å sikre tilstrekkelig tilgang på personell til disse oppgavene.
Utfordringene med testing vil bli vesentlige forbedret ved bruk av spyttprøver. Spyttprøver er pilotert i Oslo kommune i uke 26. I etterkant av dette har mikrobiologisk laboratorium ved Oslo Universitetssykehus HF og Fürst Medisinske Laboratorium AS fortsatt med å validere spyttprøver. Samlet sett er resultatene fra piloten og valideringen positive, men det er avdekket en noe lavere sensitivitet på spyttprøvene sammenlignet med de dype nese- og halsprøvene. Det planlegges derfor en ny pilot der nytt spyttutstyr skal prøves ut. Dette utstyret er under anskaffelse. Videre må logistikken og brukervennligheten av det nye utstyret prøves ut. Det er viktig at pasientsikkerheten ivaretas ved innføring av en ny metode, som spyttprøver er. Pilot 2 vil gjennomføres i løpet av september/oktober etter at nødvendig utstyr er anskaffet. Etter at denne Piloten er gjennomført, vil vi ha et godt nok grunnlag for å ta en beslutning om spyttprøver skal innføres, i hele landet.