Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2378 (2019-2020)
Innlevert: 21.08.2020
Sendt: 24.08.2020
Besvart: 31.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helseministeren gripe inn ovanfor dei regionale helseføretaka og syte før ein endra kommunikasjonspraksis slik at generell og ikkje-personsentitiv informasjon av samfunnsmessig karakter kan og bør formidlast til pressa og offentlegheita?

Begrunnelse

Sturla Dyregrov har i Bergens Tidende omtalt det som oppfattast som eit kommunikasjonsproblem ved Haukeland universitetssykehus, der sjukehuset kommunikasjonsavdeling ikkje forstår verdien av å samarbeide med mediene for å formidle viktig folkeopplysning, spesielt under koronapandemien. Helse Vest viser på si side til teieplikta og personvernomsyn, og har til dømes nekta å oppgi om den første pasienten innlagt med korona var heimehøyrande i Vestland fylke, eller oppgi kjønn, alder, tilstand, eller om pasienten hadde vore i utlandet. Høgres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland, støttar i BT kritikken frå Dyregrov, medan Helse Vest og Haukeland Universitetssjukehus sine kommunikasjonsdirektørar ikkje vil stille til intervju men skriv lesarbrev der dei held fast på sin praksis.
Spørsmålet er om helseministeren støttar den mediestrategien og praksisen som Helse Vest og andre helseføretak har lagt på seg på, eller om helseministeren vil gripe inn og syte før at praksisen vert endra slik at ikkje- teiepliktig og samfunnsnyttig informasjon, spesielt i krisesituasjonar som ein pandemi, både skal tillatast og tilstrebast.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Toppe tar opp et viktig tema som har blitt aktualisert i forbindelse med koronapandemien. Generelt vil jeg si at helseforetakene bør ha et godt samarbeid med media og tilstrebe åpenhet rundt spørsmål som har offentlighetens interesse. Jeg har samtidig stor forståelse for at de i helsetjenesten må være sikre på at de overholder taushetsplikten og personvernhensyn.
Helseforetakene må selv vurdere hvordan de på best mulig måte følger opp sitt lovpålagte ansvar knyttet til taushetsplikt og personvern, og samtidig ivaretar offentlighetens behov for informasjon. Dette er både en viktig og tidvis også vanskelig balansegang.
I forbindelse med dette konkrete spørsmålet har departementet innhentet en orientering fra Helse Vest RHF. De opplyser at helseforetakene i Helse Vest har stor respekt for media sin rolle, og at de tilstreber å følge den samme informasjonspraksisen som andre sykehus i landet når det gjelder informasjon om pasienter under koronapandemien. Det er stor forståelse for sykehusenes informasjonsansvar, og de bidrar gjerne og ofte med generell og ikke-personsensitiv informasjon.
Sykehusene har fortløpende informert om innlagte covid19-pasienter. Ansvaret mellom de ulike aktørene for å utgi informasjon under pandemien er avklart. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet informerer hyppig offentligheten på et overordnet plan og gir ut nasjonale rapporter. Helseforetakene supplerer med informasjon om blant annet tallet på innlagte pasienter i sykehusene, antall pasienter som får intensivbehandling og antall pasienter i respirator. Dette er også i tråd oppfordringen som ble gitt av Helsedirektoratet i mars i år om å gi god informasjon, så langt det ikke er mulig å identifisere pasienter. På samme måte gir kommunene informasjon relatert til smitte, smittesporing, testing og andre forhold de har et særskilt ansvar for.
God og kvalitetssikret informasjon fra helsetjenesten er selvfølgelig viktig, ikke minst for å unngå spekulasjoner og falske nyheter som kan spre seg raskt, og skape frykt og usikkerhet i befolkningen. Jeg har registrert at Helse Vest RHF la om sin policy på dette området i 2019, etter at de tidligere hadde en mer liberal linje med hensyn til å gi ut informasjon med opplysninger om pasienter.
Jeg registrerer at det er noe ulikt syn på dagens kommunikasjonspraksis. Jeg vil samtidig understreke viktigheten av at helseforetakene bidrar med opplysninger til offentligheten, i den grad dette kan gjøres innenfor rammen av deres taushetsplikt og hensynet til personvern. Det er helseforetakene som må forestå de konkrete avgjørelsene og stå rettslig ansvarlig for vurderingene. Det er dessuten slik at hvis noen ber om innsyn i dokumenter og ikke får det, så er departementet klageorgan for avgjørelser fattet i helseforetakene. Dette er måten departementet kan overprøve foretakets konkrete vurdering. Vi kan ikke instruere foretakene i innsynssaker.