Anette Trettebergstuen (A): Har regjeringen endret syn på om matkultur er del av kulturbegrepet og vil kulturministeren sørge for at også matfestivalene ivaretas av kompensasjonsordningene?
Begrunnelse
Gladmatfestivalen ble etablert i 1998 og er Norges største matfestival og et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur. Festivalen samler opptil 250 000 besøkende i løpet av fire dager og får stor oppmerksomhet både regionalt og nasjonalt. Målet er å fremme publikums interesse for mat og matkultur.
Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen. Som resten av festival-Norge ble også disse rammet av myndighetenes forbud mot arrangement og har ikke kunnet arrangere festival som normalt i 2020. Likevel velger regjeringen å holde dem utenfor kompensasjonsordningen for kulturarrangører, tilsynelatende fordi de ikke er kultur «nok»,
I forordet til regjeringens strategi for kultur og reiseliv fra 2019 skriver daværende kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at:
«Noreg er landet for Nidarosdomen, Kardemomme by og trolske Peer Gynt-opplevingar, blanda med det råaste innanfor nordisk matkultur. Alt dette og mykje meir gjer Noreg til eit unikt lite land i ei stor verd. Vi blir aldri billigast, men vi skal skapa og tilby dei beste kulturopplevingane til alle som vil ha.»
Det virker underlig at regjeringen i 2019 anerkjenner matkultur som kultur, men i 2020 likevel velger å ekskludere matfestivalene fra kompensasjonsordningene for kulturarrangører.