Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hvor mye av studentmilliarden er utbetalt til studentene?

Svar

Henrik Asheim: I forbindelse med covid-19-pandemien ba Stortinget regjeringen om å finne en egen ordning gjennom Lånekassen for studenter som opplevde inntektsbortfall på grunn av pandemien. Det er normalt NAV som har ansvar for inntektssikring i Norge, men det var i vår bred enighet om at man for studentgruppen skulle vurdere en løsning gjennom Lånekassen for å avlaste NAV. Regjeringen foreslo et tilleggslån for studenter som kunne dokumentere inntektsbortfall som følge av utbruddet av covid-19, jf. Prop. 73 S (2019-2020). Stortinget vedtok at deler av dette lånet skulle omgjøres til stipend.
Studenter som hadde nedgang i inntekt vårsemester 2020 som følge av covid-19-pandemien fikk tilbud om et tilleggslån på 26 000 kroner. En mindre gruppe voksne elever i videregående opplæring fikk også tilbud om et tilleggslån, dette på 13 000 kroner. Alle søkere som oppfyller vilkårene for tilleggslånet har rett til omgjøring av 8 000 kroner til stipend i ettertid. Frist for å søke lånet ble satt til 15. juni 2020, senere utvidet til 30. juni.
Det var ikke mulig å forutsi et presist tall på hvor mange studenter som ville benytte seg av ordningen med tilleggslån, ettersom ingen har oversikt over hvor mange studenter som mistet arbeidsinntekt som følge av korona-pandemien. I beregningen som ble lagt frem for Stortinget, jf. Prop 67 S (2019-2020) la regjeringen til grunn at opptil 50 prosent av de som mottok støtte våren 2020 kunne komme til å søke tilleggslånet på bakgrunn av egenerklæring om inntektsbortfall. Dette var dels basert på råd fra Lånekassen, dels basert på tall fra undersøkelser på hvor mange som arbeider ved siden av studiene.
Det var nødvendig å sette stipendsummen før studentene fikk tilgang til å søke fordi ordningen skulle være så forutsigbar som mulig, både for den enkelte og for Lånekassen.
Da Stortinget vedtok å avsette 1 mrd. kroner for at deler av tilleggslånet skulle omgjøres til stipend, ble det beregnet hvor mye det ville bli basert på samme beregning av antallet søkere. Etter å ha fordelt 1 mrd. kroner på 50 prosent av de som mottok støtte våren 2020, noe som blir ca. 120 000 personer, ble det 8 000 kroner på hver. Dette utgjør 30 prosent av lånebeløpet på 26 000 kroner.
Tall fra Lånekassen viser at 47 186 studenter søkte tilleggslånet. Dette utgjør om lag 20 prosent av de ca. 236 000 elever og studenter som fikk tilsendt tilbud om lånet. I tillegg til studentene har 1 955 voksne elever med ungdomsrett i videregående opplæring også søkt den innretningen på tilleggslånet som de fikk tilbud om. Dette utgjør om lag 30 prosent av de voksne elevene med ungdomsrett som fikk tilbud om lånet. Totalt har det blitt betalt ut om lag 1,2 milliarder kroner. Dette innebærer at vi kun har benyttet nær 400 millioner av milliarden som Stortinget bevilget til stipend.
Ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet tiltak for å hjelpe de som var i en vanskelig økonomisk situasjon, ikke en rett til ekstra lån for alle. At det ikke var flere studenter som søkte tilleggslånet kan tyde på at det var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Det kan også bety at mange studenter klarte seg økonomisk til tross for krisen. Det var heller ingen stor økning i antall søkere etter at søknadsfristen for tilleggslånet ble utvidet fra 15. juni til 30. juni.
Representanten etterspør en oversikt over hvordan krisepakken til studenter er fordelt per nå, med oversikt over tiltak og sum. Vedlagt ligger en oversikt over de tiltakene som regjeringen har gjennomført gjennom Lånekassen for elever og studenter.

Vedlegg til svar:

Vedlegg i pdf-format