Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2409 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 26.08.2020
Besvart: 01.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Før koronapandemien var omtrent en tredjedel av de ansatte i flere hotellkjeder ansatt som ekstrahjelp uten garantert arbeidstid i bransjen. Flere fagforeninger uttrykker nå stor bekymring for effekten av koronakrisa, hvordan den rammer de ansatte og forverrer deres arbeidsvilkår ytterligere.
Hvordan ser statsråden på situasjonen i hotellnæringen, og hva vil statsråden gjøre for å forhindre dårligere arbeidsforhold og løsere tilknytning til arbeidslivet?

Begrunnelse

Hovedregelen i arbeidslivet skal være hele faste stillinger, mens ekstrahjelp og tilkallingsvikariater skal være unntaket. Ifølge avisen E24 23.08.20 er situasjonen i hotellbransjen en helt annen. Flere av de største kjedene oppgir at omtrent en tredjedel av deres ansatte på hotellene jobbet som ekstrahjelp, før coronapandemien. Flere fagforeninger er nå sterkt bekymret for tilstanden i bransjen, og omtaler utviklingen over tid som et løsarbeidersamfunn. Rådgiver i Parat Ståle Botn er en av de som oppgir at praksisen er utbredt i hotell- og restaurantbransjen. Dette viser at grunnbemanningen i hotellbransjen er for lav, og at tilkalling dekker opp et kontinuerlig behov for å gjøre det mer lønnsomt for hotelleierne. Mange av de ansatte på hotellene er nå permittert og er bekymret for jobbene sine. Det er særlig viktig nå å sørge for at coronakrisa ikke muliggjør dårligere vilkår og løsarbeid i hotellbransjen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Koronapandemien har ført til store endringer i situasjonen for mange arbeidstakere og arbeidsgivere. Derfor er det innført en rekke tiltak for å motvirke de negative konsekvensene. Det er et nært samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om å følge utviklingen.
Regjeringen ønsker et arbeidsliv med ryddige lønns- og arbeidsvilkår, seriøse arbeidsgivere og trygghet for arbeidstakerne. Faste ansettelser er, og skal være, hovedregelen i det norske arbeidslivet. Midlertidige kontrakter skal være et supplement, og kan bare brukes når særskilte vilkår er oppfylt.
Regjeringen har over tid vært opptatt av utviklingen og reguleringen rundt ulike tilknytningsformer i arbeidslivet. I 2019 ble blant annet begrepet fast ansettelse presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen tydeliggjorde at fast ansatte skal sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Endringen innebar at såkalte "nulltimerskontrakter" – faste ansettelser uten garantert arbeidsomfang – ikke kunne videreføres. Fra samme tidspunkt ble også innleiereglene strammet inn.
Regjeringen mener det er viktig å gjennomgå slike spørsmål også mer samlet og i samarbeid med partene i arbeidslivet. Høsten 2019 satte regjeringen derfor ned et partssammensatt utvalg om fremtidens arbeidsliv. Utvalget skal beskrive utviklingstrekk og vurdere rammeverket for tilknytning og virksomhetsorganisering i arbeidslivet i lys av de strukturendringer arbeidslivet står overfor. Alle de åtte hovedorganisasjonene er med i dette utvalget. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2021. Departementet følger også bruken og utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet gjennom flere forskningsprosjekter, i samarbeid med partene.
Andelen midlertidig ansatte er blitt noe redusert i vår regjeringstid. Da regjeringen tiltrådte i 2013, var 8,4 prosent av arbeidsstokken midlertidig, mens andelen var 7,9 prosent i 2019. Så langt ser det ikke ut til at bruken øker i inneværende år. Andelen midlertidig ansatte i overnattings- og serveringsvirksomhet ligger vanligvis noe over gjennomsnittet, men skiller seg ikke ut fra dette hovedbildet. Regjeringen er opptatt av å følge utviklingen på disse områdene tett, både i lys av koronakrisen og de utviklingstrekkene vi ser i arbeidslivet mer generelt.