Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2449 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Besvart: 08.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hvilke planer har regjeringen gjort for å styrke rehabilitering, og har regjeringen planer om en nasjonal plan for rehabiliteringen i primær- og spesialisthelsetjenesten?

Begrunnelse

Ved innføring av reformen i 2002 var det 3 prioriterte områder innenfor spesialisthelsetjenesten:

1. Psykiatri
2. Rus
3. Rehabilitering.

Psykiatrien har fått en 10-åring opptrappingsplan med øremerkede midler. Helministeren og SV er uenige om planen har virket, men det skjer mye i denne sektoren.
Rus har de siste årene fått øremerkede midler over Statsbudsjettet. H, V, Ap og SV jobber for å avkriminalisere narkotika for å få bedre hjelp til de syke.
Hva har skjedd med rehabiliteringsfeltet.
I perioden på 80-tallet og 90-tallet kom det fem Stortingsmeldinger som alle signaliserte at det neste store løftet innenfor helse i Norge skulle være rehabilitering. Den siste i 1999: St. meld. Nr 21 (1988-99) Mot en heilskapleg rehabiliteringspolitikk.
Komiteen på Stortinget har gjentatt denne målsettingen, med forskjellige venstreregjeringer eller høyreregjeringer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mine tidligere svar av 13. august 2020 og 20. august 2020 om samme tema.
Regjeringen har i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet pekt på at habilitering og rehabilitering er et av helse- og omsorgstjenestens svakeste områder. Temaet er omtalt i et eget kapittel hvor vi signaliserte at vi ville forbedre tilbudet og fremmet en rekke tiltak som skulle bidra til å løfte fagfeltet. Jeg er glad for at jeg i dag kan si at regjeringen har gjennomført alle tiltakene som ble foreslått på rehabiliteringsfeltet i meldingen. Vi har i tillegg gjennomført ytterligere tiltak for å styrke fagområdet.
Rehabilitering er et vidt felt som inkluderer psykisk helse, rus, somatikk og der det samhandles på tvers av faggrupper, etater og tjenestenivåer. Den medisinske utviklingen går raskt og pasienten skrives i dag raskt ut fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Derfor har regjeringen vært opptatt av at rehabilitering i stor grad må skje der pasienten bor og lever sitt liv. Det var bakgrunnen for at regjeringen la frem en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2017 med hovedvekt på tiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
I kravene til gjennomføring av tiltak i opptrappingsplanen ble det presisert både av Helse- og omsorgsdepartementet og av Helsedirektoratet at krav, anbefalinger og føringer som er oppsummert i Helsedirektoratets veileder skulle legges til grunn for arbeidet. Vektlegging av planarbeid har vært et sentralt tiltak i opptrappingsplanen. I tilskuddet til kommunene har det vært et krav at kommuner som fikk tilskudd, i løpet av første tilskuddsår, enten skulle opp-datere eksisterende rehabiliteringsplan eller utarbeide ny, dersom de ikke hadde en slik plan fra før. Krav til slik planlegging av virksomheten er nedfelt i forskriften og er utdypet i Helse-direktoratets veileder. Her legges det også til grunn at planen bør være en del av kommunens helhetlige planarbeid slik at den også kobles til økonomiplan og andre lokale planer og det sikres systematikk i rullering av plan.
Andelen kommuner med en slik plan var synkende i årene frem mot opptrappingsplanen. Ved inngangen til planperioden i 2017 var andelen rundt 45 prosent (KOSTRA). Denne andelen har vært økende gjennom planperioden. Evalueringen som Helsedirektoratet nå gjennomfører vil gi svar på nåværende status.
Også i spesialisthelsetjenesten finnes det regionale planer for feltet og hvor også kommunene deltar i arbeidet. Avklaring av ansvar og oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er viktige tema i slike planer. I Helsedirektoratets veileder anbefales det at "Utvikling og endring av tilbud bør skje i nær dialog mellom kommuner og helseforetak slik at pasienter og brukere ikke mister nødvendige tjenester".
Det er iverksatt endringer i rehabilitering i sykehusene. Den enklere rehabiliteringsvirksom-heten har gradvis blitt faset over til kommunene og til de private rehabiliteringsinstitusjonene. Det er en ønsket utvikling. De private rehabiliteringsinstitusjonene har gradvis blitt mer spisset mot spesielle brukergrupper og er blitt mer tverrfaglige og robuste til å møte brukere med sammensatte behov. Rehabiliteringsinstitusjonene ligger i stor grad på Sør- og Østlandet. Vi har innført fritt rehabiliteringsvalg for at pasienter i hele Norge skal få mer likeverdig tilgang til private rehabiliteringsinstitusjoner.
Poliklinisk tilbud til barn med hjerneskade ble en del av fritt behandlingsvalg i 2017. i 2019 ble flere rehabiliteringstilbud tatt inn i godkjenningsordningen. Det er gitt en særskilt bevilgning til alle regionale helseforetak for å etablere et sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsforløp til barn med ervervet hjerneskade.
Pilotprosjekt med ParkinsonNett er gjennomført i Stavanger og Oslo. Pasientens kunnskap om egen sykdom, egentrening og egenbehandling er basis for rehabiliteringstiltakene i ParkinsonNett. Modellen kan gi verdifulle bidrag til hvordan rehabiliteringstilbudet kan gis også til andre med kroniske sykdommer. Ansvaret for videreutvikling av modellen er overført til de regionale helseforetakene.
Det er de siste årene utarbeidet pakkeforløp for ulike diagnosegrupper. I 2019 ble pakkeforløp hjerneslag ferdigstilt og det pågår nå bl.a. utarbeiding av pakkeforløp hjem for kreftpasienter, muskel-skjelett m.fl. som inkluderer rehabilitering.
En utfordring som oppstår i både kommunenes og spesialisthelsetjenestens planarbeid er mangel på data om aktivitet på området. Dette gjør det også krevende å generere nasjonal kunnskap og statistikk for utvikling av feltet. Det er behov for mer og bedre data på rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdrag om evaluering av opptrappingsplanen bes Helsedirektoratet å " vurdere hvordan registreringen av habilitering og rehabilitering i kommunene kan bedres slik at man får et bedre bilde av tjenestene hva gjelder omfang, innhold og kvalitet". Likeså er det i samme oppdrag bedt om forslag til tiltak for mer systematikk knyttet til å kunne fange opp behov.
Som tiltak i opptrappingsplanen gjennomføres også et prosjekt, ledet av Helsedirektoratet, hvor det er valgt ut et funksjonsvurderingsverktøy som implementeres i rehabiliterings-virksomhetene i spesialisthelsetjenesten. Verktøyet skal bidra til å kunne følge med på effekt av tiltak. Det er også et mål at verktøyet skal rulles ut til også å brukes i kommunene. Dette vil kunne generere ut kunnskap om effekt av tiltak i rehabiliteringsprosesser og videre gi et viktig kunnskapsgrunnlag for utvikling av tjenester som imøtekommer den enkeltes behov.
På området habilitering og rehabilitering har det gjennom mange år vært arbeidet med å etablere nettverk og møteplasser på tvers av kommuner og spesialisthelsetjenesten. Dette har skjedd i regi av de regionale koordinerende enhetene (KE), og hvor disse har kontakt-punkter ut mot KE i kommunene via KE i helseforetakene. I Helse Vest eksempelvis arrangeres det faste årlige møteplasser mellom nivåene i alle helseforetaksområdene. I tillegg til dette finnes det en rekke fagnettverk på diagnose/tjenesteområder. Dette er strukturer som faller inn i målbildet og føringene for helsefellesskapene.
Helsedirektoratet ga i 2015 ut Veileder om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator. Veilederen ble utarbeidet i samarbeid med representanter for brukerne, tjenestene og kompetansemiljø. Her oppsummeres krav og faglige anbefalinger om tjenestene både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Veilederen hadde lenge vært etterlyst fra tjenestene, men oppstart av arbeidet ble satt på vent fram til nye lover og forskrifter kom i 2012. Veilederen oppdateres jevnlig.
I 2017 utga Helsedirektoratet, som oppfølging av utfordringsbildet beskrevet i primærhelse-meldingen, veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Anbefalinger og krav i denne veilederen treffer også tjenestene til pasienter og brukere med behov for rehabilitering – særlig gjennom vektleggingen av funksjon fremfor diagnose og hvordan tjenestene skal møte personer med funksjonsutfordringer på flere områder. I likhet med veilederen for rehabilitering vektlegges det her at disse personene må møtes med en tverrfaglig tilnærming. Implementeringen av veilederen følges tett gjennom pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam.
E-læringsmodul om individuell plan og koordinator ble utarbeidet av Helsedirektoratet og lansert i 2019. Dette er ment som verktøy for tjenestene i den lovpålagte opplæringen om dette temaet. Opplæringen er innrettet slik at den skal treffe på tvers av sektorer.
I forbindelse med opptrappingsplanen har Helsedirektoratet hatt årlig møte med kontakt-personer hos fylkesmennene som arbeider med tema habilitering og rehabilitering. Helse-direktoratet har også gitt oppdrag i styringsdokumentene til fylkesmennene om å følge med på og understøtte styrking av habilitering og rehabilitering i tråd med de nasjonale målene for feltet. Fylkesmennene har en sentral rolle i å følge med på kommunenes planarbeid.
For å kunne tilby pasientene et bredere tverrfaglig team i kommunene har regjeringen fra og med 2020 innført kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven slik at alle kommune nå skal ha ergoterapeut- og psykologkompetanse i sitt tjenestetilbud.
Regjeringen har gitt tilskudd på 20 mill. kroner til et innovativt rehabiliteringsprosjekt ved Askim Helsehus i perioden 2016-2020. Dette har vist evne til å levere gode resultater i henhold til målsetningen. Det er etablert et sterkt fagmiljø som jobber målrettet med innføring av nye og innovative tjenester. Prosjektet har gjort viktige erfaringer med bruk av samhandlingsløsninger, videoassistert dialog og rehabiliteringsteknologier for bruk i hjem av pasienten selv. Alle aldersgrupper har tatt i bruk ny teknologi.
Jeg er glad for at jeg i dag kan vise til en positiv utvikling på rehabiliteringsfeltet. Jeg kan derfor ikke se at det er behov for en nasjonal plan nå. Som helse- og omsorgsminister vil jeg fortsatt arbeide for at habilitering og rehabilitering skal ha en tydelig plass i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.