Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2455 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Besvart: 08.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): En ung svært kreftsyk pasient med små barn har vært med å teste ut ny immunterapibehandling. Nå som behandlingen er godkjent for bruk, får hun ikke mer behandling, selv om den hadde god virkning på muligheten til å fungere som småbarnsmor. Hadde hun fått diagnosen i dag, ville hun fått behandling. Dette virker urimelig.
Skal ikke individuelle vurderingen av alder, familieforhold og verdien av livsforlengende behandling, erfaring fra pasientens tidligere bruk av behandlingen, o.l gjøres i slike saker, og kan ministeren garantere at alle får slik individuell vurdering?

Begrunnelse

Pasienten betaler nå for behandlingen selv og det er en sært dyr behandling. Vedkommende har små barn på 2 og 3 1/2 år der verdien av livsforlengende behandling og behandling som gjør at en kan fungere i hverdagen selvsagt er svært høy.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representant Andersen omtaler en person som har deltatt i en studie med utprøving av immunterapi for kreft. Behandlingen er nå blitt innført i norsk helsetjeneste for denne kreftformen, men den aktuelle personen tilbys ikke behandlingen. Representant Andersen skriver at vedkommende ville fått behandlingen hvis hun hadde fått diagnosen i dag og mener det er urimelig at vedkommende ikke tilbys den aktuelle behandlingen i den offentlige helsetjenesten.
Helsetjenesten jobber hver dag for at pasienter skal få et så godt behandlingstilbud som mulig. Alle pasienter har krav på nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten dersom de oppfyller vilkårene i pasient- og brukerettighetsloven og prioriteringsforskriften. Det legges stor vekt på at pasienter skal få en individuell vurdering når det gjelder behandling, slik det også fremgår i rundskriv 4/2019 «Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og forholdet til forsvarlighetskravet mm.» (21.11.2019):

"Vurderinger av om helsehjelpen er forsvarlig må gjøres konkret for den enkelte pasient, og hvor alle relevante forhold tas i betraktning. Den nærmeste til å gjøre denne vurderingen er behandlende helsepersonell. I vurderingen av hva som skal tilbys over nivået for forsvarlighetskravet og til best tilgjengelig helsehjelp, er det opp til spesialisthelsetjenesten selv å definere hva som skal tilbys ut i fra tilgjengelige ressursrammer og prinsipper for prioritering. Spesialisthelsetjenesten kan ikke levere tjenester som ligger under forsvarlighetskravet. Dette gjelder uavhengig av begrunnelse, som for eksempel økonomi, uten at pasientrettighetene blir brutt."

Prioriteringer og beslutninger om å innføre nye behandlinger i helsetjenesten skjer med bakgrunn i en vurdering av nytte, ressursbruk og alvorlighet. Alder er ikke et selvstendig prioriteringskriterium og Stortinget har tidligere vurdert at verdien av livsforlengende behandling gjenspeiles i alvorlighetskriteriet.
Jeg kan ikke uttale meg om enkeltpasienter, men jeg legger til grunn at det er gjort en individuell vurdering av om pasienten er aktuell for behandling som er innført og tilgjengelig i den offentlige helsetjenesten.
Det er prisverdig at pasienter deltar i kliniske studier da dette gir kunnskap om hvem som har nytte av behandling og hvem som ikke har nytte av behandling. På et generelt grunnlag kan det være ulike årsaker til at en pasient ikke er aktuell for behandling som er innført selv om vedkommende har deltatt i en studie hvor behandlingen er prøvd ut. Det kan være at den aktuelle studien viser at pasienten ikke tilhører gruppen eller undergruppen hvor det finnes dokumentasjon på at behandlingen er nyttig eller kostnadseffektiv. Det er også mulig at vedkommende var aktuell for behandlingen ved starten av studien, men at vedkommende i løpet av studien har utviklet et sykdomsbilde som innebærer at vurderingsgrunnlaget er endret.