Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2422 (2019-2020)
Innlevert: 27.08.2020
Sendt: 27.08.2020
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 04.09.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flyselskapene refunderer billetter for kansellerte fly innen syv dager slik de er pålagt?

Begrunnelse

Korona-pandemien og stengte grenser har ført til at mange nordmenn har fått kansellert flyreiser i år. Flyselskapene er pålagt å refundere kundene for ubrukte flybilletter når flyvningen blir kansellert innen syv dager.
Over 100.000 mennesker venter på å få tilbake pengene sine fra SAS. Mange har ventet i nesten et halvt år. For en familie som eksempelvis har måttet avbestille sommerferien til USA vil dette fort dreie seg om mange titusener kroner.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg har stor forståelse for frustrasjonen til kundene som ikke får refundert penger fra flyselskapene. For en del – typisk familier som har kjøpt billetter til en feriereise – utgjør refusjonsbeløpet så mange penger at det virkelig merkes i privatøkonomien.
Flyselskapene på sin side står overfor svært store økonomiske utfordringer, som i siste instans handler om deres evne til å overleve.
Retten til å kreve refusjon av billett når flyreiser kanselleres følger av forordning (EF) nr. 261/2004, som er gjennomført i norsk rett ved forskrift om flypassasjerers rettigheter ved nektet ombordstigning og innstilt eller vesentlig forsinket flygning. Forordningen gir passasjeren rett til å kreve refusjon av det vedkommende har betalt for billetten innen syv dager dersom flyselskapet kansellerer reisen.
Luftfartstilsynet håndhever forordningen på vegne av staten, og har kraftige virkemidler til disposisjon. Bruken av virkemidlene må bygge på kunnskap. Derfor har Luftfartstilsynet i løpet av sommeren bedt flyselskapene redegjøre for hvor stor andel av refusjonskravene som er ferdigbehandlet, hvor lang tid det vil ta å behandle gjenstående krav og hva som er grunnen til at behandlingen av mange krav tar lang tid. Alle de tre store norske flyselskapene har fått frist til 10. september med å gi en ny redegjørelse for status per 1. september 2020.
De redegjørelsene jeg har mottatt så langt viser at det er forskjell på hvor stor andel av refusjonskravene de enkelte selskapene har ferdigbehandlet. I tillegg til passasjer-rettighetene handler dette derfor også om hva som er rettferdig konkurranse mellom flyselskapene.
Videre pekes det på at flyselskapenes litt ulike forretningsmodeller gjør at det trolig er reelle forskjeller på hvor komplisert det i gjennomsnitt er å beregne og gjennomføre riktig refusjon. Jo større grad av mellommenn (typisk reisebyråer) som har vært involvert, jo mer bruk av samarbeid mellom flyselskap om flygninger (typisk "codeshare") og jo mer komplisert avgifts- og gebyrberegning for sammensatte reiser, desto mer ressurskrevende er det å beregne hvem som er ansvarlig for hvor stort beløp overfor den enkelte passasjer. I noen tilfeller ser det også ut til at manglende informasjon er et reelt hinder for å automatisere behandlingen av refusjonskravene.
Jeg vil avslutte med å understreke at; medieoppslagene levner liten tvil om at mange enkeltsaker har tatt for lang tid å behandle tilfredsstillende. Samferdselsdepartementet er derfor i tett dialog med Luftfartstilsynet om innhenting av informasjon, og om hvordan tilsynets sanksjonsapparat kan brukes på en treffsikker, effektiv og forholdsmessig måte i denne spesielle situasjonen for luftfarten. Så snart som mulig etter 10. september vil jeg be om en klar redegjørelse fra Luftfartstilsynet om hvordan tilsynet forsikrer seg om at flyselskapene gjør det som må forventes av dem som profesjonelle aktører.