Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2438 (2019-2020)
Innlevert: 27.08.2020
Sendt: 28.08.2020
Besvart: 07.09.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil regjeringen endre regelverket for ordningen med arbeidsavklaringspenger, eller regnes ikke en økning i andelen sosialhjelpsmottakere som en utilsiktet konsekvens?

Begrunnelse

Fra 2018 innførte regjeringen innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger.
I juni publiserte NAV en artikkel om effektene av flere av endringene. NAV skriver at innstrammingen i unntaksregelverket har medført en betydelig økning i andelen sosialhjelpsmottakere.
Konsekvensene av innstramningene kommer tydelig frem.
I svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:1035 (2019-2020)) skriver statsråden følgende:

«Dersom det viser seg at endringene på enkelte områder har fått utilsiktede konsekvenser, vil Regjeringen vurdere om det er behov for justeringer.»

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I Prop. 74 L (2016-2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger vises det til at kortere varighet på stønadsperioden og innføring av en karensperiode kan gi flere personer som er uten inntektssikring i folketrygden og som vil ha behov for økonomisk stønad til livsopphold. Det vises videre til at det er enighet mellom Arbeids- og sosialdepartementet og KS om å kartlegge i hvilken grad endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger har betydning for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Det legges videre til grunn at eventuelle større merutgifter for kommunene skal kompenseres.
Jeg viser også til mine svar på spørsmål nr. 2238 og nr. 2306 fra representant Solfrid Lerbrekk. I svar på spørsmål nr. 2306 skriver jeg følgende:

"Det ble iverksatt en rekke regelendringer for arbeidsavklaringspenger fra 2018. Endringene i regelverket må vurderes samlet sett opp mot de ønskede konsekvensene. Det overordnede målet med regelendringene var å få raskere avklaring og økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet. Som jeg skrev i svaret på spørsmål nr. 2238/2020 er det slik at alle typer regelendringer også kan medføre utilsiktede eller uønskede konsekvenser. Dette må balanseres og konsekvensene vurderes samlet, og det gir derfor lite mening å på forhånd definere hva som er hensiktsmessige eller uhensiktsmessige konsekvenser av hver enkelt regelendring.
Regelendringene har som kjent virkning fra ulike tidspunkt, og dermed kommer også virkningene av regelendringene over tid. Jeg mener det er viktig å få på plass et dekkende og bredt grunnlag for å vurdere effektene av endringene, herunder innføring av karens-perioden, og forsikrer representanten om at ev. utilsiktede virkninger også vil ha en sentral plass i vurderingen."