Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2441 (2019-2020)
Innlevert: 28.08.2020
Sendt: 28.08.2020
Besvart: 04.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): "Eg har dokumentasjon på fleire hendingar, til dømes trafikkulykker, der politiet ikkje kjem til skadestaden før etter om lag ein time. I ein del tilfelle kjem ikkje politiet i det heile tatt" skriv brannsjef i Lom og Skjåk brannvesen til politimeisteren i Innlandet, referert i Fjuken 27. august.
Er det rett at kommunal beredskap er betre enn statleg, når brannvesen stadig må gjere politioppgåver?

Begrunnelse

Visar og til Dokument nr. 15:2260 (2019-2020).

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Det er viktig at politiet responderer raskt for å kunne redde liv, redusere skadeomfang og bidra til å oppklare kriminalitet. Derfor har det siden 2015 blitt stilt krav til politiets responstid på nasjonalt nivå. For Innlandet politidistrikt, som stortingsrepresentanten viser til, rapporterer Politidirektoratet per første tertial i år at politidistriktet har innfridd responstidskravet for tettsted med mindre enn 2000 innbyggere, og er ett minutt unna å innfri kravene i de to øvrige kategoriene.
I alle kommuner foregår det et tverretatlig beredskapssamarbeid, og i 2015 ble det utviklet en felles nasjonal prosedyre for nødetatene for pågående livstruende vold (PLIVO). Prosedyren beskriver handlingsmønsteret når alle tre nødetatene er til stede, og hvordan innsatspersonell fra brann og helse skal handle i situasjoner der politiet ikke har ankommet. Prosedyren beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer. Prosedyren trenes jevnlig med alle tre nødetatene.
I områder med store avstander kan bistand fra brann- og redningsvesenet (akutthjelper) være en viktig ressurs for å starte livreddende førstehjelp og sikre skadestedet før ambulanse og politi kommer. Det følger av Brann- og eksplosjonsvernloven at leder av brann- og redningsvesenet (brannsjefen) har ledelsen av brannbekjempelsen, skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet, og har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet. De lovpålagte oppgavene har ikke vært endret siden 2002.
Ulik organisering og lokalisering av de tre nødetatene vil føre til at de innledningsvis i noen oppdrag vil måtte ivareta hverandres oppgaver. Dersom tilbakemeldingene fra første nødetat på et skadested tilsier at det ikke haster for en eller begge de andre nødetatene, så påvirker denne tilbakemeldingen hvordan oppdraget prioriteres mot andre pågående hendelser.
Læringspunkter fra hendelser hvor det ikke fungerer optimalt vil være viktige for å finne løsninger tilpasset de lokale nødetatenes ressurser, områdets geografi og omstendigheter for øvrig.