Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2450 (2019-2020)
Innlevert: 28.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Besvart: 04.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Det blir stadig færre ufaglærte jobber. Dette rammer særlig innvandrere og unge med lav utdanning som kan bli stående lenge utenfor arbeidsmarkedet. Det er derfor viktig å senke barrierene for å få folk i arbeid. I dag er man fritatt for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i hjemmet når den totale lønnen ikke overstiger 60 000 kroner per år. Allikevel kan arbeidet gi pensjonsopptjening.
Hva er begrunnelsen for at denne grensen for lønnsarbeid i hjemmet ikke har blitt økt på svært mange år, og hva vil det koste å øke den?

Begrunnelse

Grensen for å betale arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i hjemmet var på 30.000 kroner for 2003 og 50.000 kroner for 2007. For 2008 ble beløpet økt til 60.000 kroner. Dersom beløpet hadde blitt justert for prisstigning hvert eneste år siden 2008 hadde beløpet nå vært på rundt 75.000 kroner fordi prisstigningen fra 2008 til og med 2019 har vært på 25,86 prosent.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Det er fastsatt særskilte skatteregler som gjør det enklere og billigere for husstander å engasjere privatpersoner til arbeid i hjemmet eller på fritidseiendommen. Dette gjelder småoppdrag i hjemmet, for eksempel hagearbeid, snømåking, renhold og annet arbeid på huset. Dersom lønnen ikke overstiger 60 000 kroner, trenger en ikke å betale arbeidsgiveravgift. Det er en forutsetning at arbeidet skjer i hjemmet, at en betaler som privatperson, og at den som utfører jobben, ikke har firma i samme bransje.
Begrunnelsen for å ha en såpass høy beløpsgrense er at det blir enklere for private oppdragsgivere å oppfylle sine forpliktelser overfor skattemyndighetene. Videre kan det bidra til å begrense svart arbeid. Samtidig kan ikke grensen være så høy at ordningen vrir konkurransen i disfavør av profesjonelle tilbydere av slike tjenester. Det er dessuten en rekke slike beløpsgrenser i skattesystemet som videreføres nominelt hvert år.
For pass av barn gjelder ikke begrensningen på 60 000 kroner. Foreldre som er arbeidsgiver for person som passer barn under 12 år i barnets hjem (praktikant, au pair, barnevakt o.l.), skal ikke betale arbeidsgiveravgift. Dette gjelder også for barn som er eldre enn 12 år og som trenger ekstra pass og pleie. Foreldrene skal heller ikke betale arbeidsgiveravgift for betaling til dagmamma som passer barn i sitt (barnepassers) eget hjem.
En økning i beløpsgrensen fra 60 000 til 75 000 anslås å gi et provenytap på i overkant av 300 000 kroner. Anslaget er svært usikkert, blant annet fordi det kan være underrapportering av slike arbeidsforhold.