Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2452 (2019-2020) Innlevert: 28.08.2020 Sendt: 31.08.2020 Besvart: 04.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Sivert Bjørnstad (FrP): Ordningen med aksjesparekonto (ASK) har vært en stor suksess fordi langt flere kan få mange av de samme fordelene som tidligere var forbeholdt investeringsselskaper. Noen fordeler er imidlertid fortsatt forbeholdt investeringsselskaper, for eksempel er det ikke renter på bankkonto tilknyttet ASK og det er heller ikke mulig å investere i rente- og kombinasjonsfond.Er statsråden villig til å se på ytterligere forbedringer av ASK-ordningen slik at ASK kan bli enda gunstigere, herunder å åpne for rente- og kombinasjonsfond?
Jan Tore Sanner: Ordningen med aksjesparekonto ble innført i 2017. Den innebærer at privatpersoner får utsatt beskatningen av aksjeinntekter til det tidspunktet inntektene tas ut av kontoen. Dette gjør det mulig å reinvestere gevinster og utbytte fra verdipapirer på aksjesparekonto uten at inntektene først blir skattlagt. Formålet er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å omfordele sparemidler i aksjer, og på den måten bidra til at småsparere i større grad investerer i aksjer.Ordningen tilsvarer langt på vei aksjeinvesteringer foretatt gjennom investeringsselskaper, der fritaksmetoden sørger for en lignende utsatt skattlegging for aksjonæren. Gjennom ordningen kan altså privatpersoner oppnå en lignende skattlegging som under fritaksmetoden, uten å måtte gå veien om å opprette et investeringsselskap. Etter gjeldende regler er det utsatt beskatning av alle inntektene på aksjesparekonto. Som det fremgår av spørsmålet, er aksjesparekontoen ikke rentebærende. Bakgrunnen for dette er at renteinntekter generelt skal skattlegges løpende. Dette gjelder også renteinntekter som opptjenes i aksjeselskap. Å tillate renteinntekter på kontoen, ville innebære at den besto både av inntekter med utsatt beskatning og inntekter som skulle skattlegges løpende. Dette vil komplisere ordningen.Ordningen omfatter videre bare verdipapirfond med en aksjeandel på mer enn 80 prosent (aksjefond). Dette har sammenheng med at beskatningen av avkastning på verdipapirfond beror på aksjeandelen i fondet. Avkastning fra fond med en aksjeandel på mer enn 80 prosent skattlegges som aksjeinntekt, mens avkastning på fond med en aksjeandel på mindre enn 20 prosent skattlegges som renter. Avkastning fra verdipapirfond med en aksjeandel på mellom 20 og 80 prosent splittes i en del som skattlegges som renter og en del som skattlegges som aksjeinntekt. Fordelingen baseres på aksjeandelen i fondet.Dersom rente- og kombinasjonsfond skulle omfattes av ordningen, ville avkastningen måtte splittes i en aksjedel og en rentedel. Utsatt beskatning ville da begrense seg til aksjedelen av inntekten, og kontoen ville dermed bestå både av inntekter med utsatt beskatning og inntekter som skulle beskattes løpende. Som nevnt ovenfor, vil det komplisere ordningen om den både skal bestå av inntekter med utsatt beskatning og inntekter med løpende beskatning.Jeg viser også til at formålet med ordningen med aksjesparekonto er å gi småsparere en enkel og gunstig løsning for å investere sparemidler i børsnoterte aksjer. Det tilsier at ordningen i utgangspunktet bør omfatte fondsandeler med en stor andel børsnoterte aksjer. Det vil også være uheldig å innføre særskilte regler som kompliserer ordningen, uten at det bidrar til å nå målet om økte aksjeinvesteringer. Jeg mener det derfor ikke er grunn til å endre ordningen slik at rente- og kombinasjonsfond omfattes.