Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2456 (2019-2020)
Innlevert: 30.08.2020
Sendt: 31.08.2020
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 08.09.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hvilke sanksjonsmuligheter har i dag forvaltningen ovenfor akvakulturnæringen ved brudd på forurensningsloven og vurderer regjeringen å ytterligere forsterke disse?

Begrunnelse

Brudd på forurensningsloven, for eksempel ved brakklegging, straffes i dag dersom saken ikke blir henlagt med milde bøter. Det vil være svært lukrativt å ikke overholde for eksempel brakkleggingvedtak.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Akvakultur er ei næring som er underlagt fleire regelverk. Næringa blir regulert av ulike styresmakter som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Fylkesmannen. Dei ulike styresmaktene har ulike ansvarsområde, og regelverka deira og oppfølging må sjåast i samanheng når ein vurderer sanksjonsmoglegheitene til forvaltninga. Til dømes stiller akvakulturdriftsforskrifta, lov om matproduksjon og mattryggleik mv. og lov om dyrevelferd konkrete krav til drifta av akvakulturanlegg. Desse krava kan følgjast opp med straff og andre reaksjonar. Løyve om akvakultur heimlar eksempelvis bruk av gebyr og administrativt å inndra utbytte som moglege sanksjonar ved brot av lova i tillegg til pålegg om tiltak, tvangsmulkt og straff.
Regulering av akvakultur etter forureiningslova skjer i dag i form av konsesjonsbehandling. For å unngå miljøskade frå forureinande utslepp blir det i løyve etter forureiningslova stilt vilkår til m.a. utsleppsavgrensingar, krav til miljøtilstand og miljøovervaking. Fylkesmannen har etter forureiningslova høve til å oppheve eller endre vilkåra i løyve eller setje nye vilkår, og om nødvendig kalle løyvet tilbake.
Verkemidla innanfor konsesjonssystemet gir i dei fleste tilfelle tilstrekkeleg handlingsrom til ei forsvarleg oppfølging av akvakulturanlegga på ansvarsområdet til forureiningsstyresmakta.
Ved brot av forureiningslova har forureiningsstyresmakta ulike reaksjonsmiddel, som i all hovudsak tar sikte på å rette forholdet og sikre at det blir etterlevd. Etter forureiningslova har forureiningsstyresmakta moglegheit til å pålegge den ansvarlege for ulovleg forureining å treffe tiltak for å hindre forureininga eller for å stanse, fjerne eller avgrense verknaden av ulovleg forureining.
Tvangsmulkt er eit anna døme på eit reaksjonsmiddel. Formålet er å rette opp ein ulovleg tilstand og bidra til at lova blir etterlevd. Tvangsmulkt kan fastsetjast som laupande mulkt eller eingongsmulkt. Forureiningslova har òg heimlar for å ileggje straff i form av bøter eller fengsel. Straffansvar er likevel ikkje ein sanksjon forureiningsstyresmakta kan nytte direkte; forureiningsstyresmakta kan melde ulovlege forhold, som så politiet vil følgje opp.
Når det gjeld brakklegging av akvakulturlokalitetar er det regulert i akvakulturdriftsforskrifta. Det er Mattilsynet og Fiskeridirektoratet som har styresmakt etter denne avgjerda, og som følgjer opp planlagt brakklegging gjennom driftsplan for anlegga. Begge styresmakter har dessutan høve til å treffe vedtak om koordinert brakklegging av eit område, og dessutan lengre brakkleggingstid av den enkelte lokaliteten utover minimumskravet på 2 månader av omsyn til høvesvis fiskehelse og miljø.