Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2483 (2019-2020)
Innlevert: 01.09.2020
Sendt: 02.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Vil helseministeren bidra til at DRG-takstene justeres slik at det ikke straffer seg økonomisk å gi lungepasienter tilbud om avansert hjemmesykehus, der det er formålstjenlig og ønskelig for pasienten?

Begrunnelse

OUS har et prosjekt «Avansert hjemmesykehus» for pasienter med pustesvikt som behandles med lang tids mekanisk ventilasjon (LTMV, maskinell puststøtte, respirator) som trenger oppfølging med nattlig monitorering grunnet pustesvikt. Ifølge nasjonalt register for LTMV, er det pr 1/1 2019 2488 registrerte pasienter som fikk slik behandling i Norge. I fjor tilkom 321 nye pasienter. Pasientkategoriene er:

• Adipositas hypoventilasjon 39 %
• Pasienter med ulike lungesykdommer 26 %
• Ervervede nevromuskulære sykdommer 18 %
• Arvelige nevromuskulære sykdommmer 6 %
• Brystvegglidelser 3 %
• Annet: 9 %

Tradisjonelt legges disse pasientene inn på sykehuset 1- 4 ganger pr år for å måle effekten av behandlingen, fange opp problemer med maskininnstilling og utstyr, og gjøre tilpasninger og justeringer. Effekten av behandlingen vurderes ved kontinuerlig måling av O2 og CO2- innhold i blodet under nattesøvn. Dette gjøres med prober som settes på huden. O2 kan måles ganske enkelt, mens det er litt mer krevende å måle CO2. Pustemaskinen produserer også kontinuerlig data relatert til f. eks. trykk, volum, maskelekkasje, som lastes ned og gjennomgås grundig.
Alternativt kan sykepleier reise hjem til pasienten og gi opplæring i oppkobling av utstyr første dag. Neste dag reiser sykepleier på nytt hjem til pasienten. Data fra monitoreringen lastes ned og overføres elektronisk til sykehuset, der legen vurderer om det er en teknisk vellykket opptegnelse, og om resultatet er tilfredsstillende, eller om justeringer i behandlingen må gjøres. Eventuelt kan legen snakke med pasienten over videolink. Dette er mer skånsomt for pasienten, gir mindre belastning og smittefare. Samtidig er det ressursbesparende. Innsatsstyrt finansiering gir ved slikt hjemmebesøk uttelling som ved poliklinisk konsultasjon. Man kan beregne honorar to ganger, fordi pasienten oppsøkes to ganger. DRG nr.9040 gir kr 1205,-, altså til sammen kr 2410,-. Beregnet kostnad fra prosjektet ved OUS er kr 16500,-. Til sammenligning gir DRG nr. 87 for inneliggende pasienter en refusjon på kr 26167,-. Dette er med andre ord ugunstig rent økonomisk for sykehusavdelingen å legge til rette for hjemmebehandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innsatsstyrt finansiering (ISF) skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. Det pågår utviklingsarbeid for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal blant annet bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Det finnes ulike løsninger i ISF som dekker hjemmesykehus. I hovedsak skal oppfølging av pasienter i hjemmesykehus finansieres på samme måte som tilsvarende oppfølging i sykehusene. Dersom oppfølgingen pasienten får kan sidestilles med innleggelse i sykehus, gis refusjon på lik linje med en innleggelse i sykehus. Ambulante polikliniske besøk i hjemmet gir refusjon tilsvarende frammøte i poliklinikken. I tillegg gis det en tilleggsrefusjon for ambulant behandling. Når det benyttes videokonsultasjon eller telefonkonsultasjon gis det samme refusjon som en ordinær konsultasjon i poliklinikken. For videosamtaler har dette vært gjeldende en stund, mens ordningen med lik refusjon for telefonkonsultasjoner ble innført 1. juli 2020. I den grad det gjennomføres digital oppfølging og fjernmonitorering vil en også få ISF-refusjon for det.
Departementet har innhentet direktoratets vurdering av det konkrete eksemplet som vises til i spørsmålet. Stortingsrepresentantens beskrivelse av denne pasientoppfølgingen tilsier etter direktoratets vurdering at dette er en form for poliklinisk oppfølging i hjemmet. Det blir derfor ikke riktig å sammenlikne finansieringen av dette med finansieringen av en innleggelse i sykehus. Videre er det viktig å understreke at ISF-andelen er 50 pst., slik at ISF-refusjonen kun er ment å dekke 50 pst. av driftskostnadene knyttet til behandlingen. Videre inkluderer ISF-refusjonen beregnede gjennomsnittlige driftsutgifter (som personellkostnader mv.), mens investeringskostnader til utstyr skal f.eks. ikke inkluderes. Dette forutsettes dekket av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene.
Helsedirektoratet har etablert rutiner for samarbeid med tjenesten om endringsbehov i finansieringsordningene og har god og kontinuerlig dialog med de regionale helseforetakene og helseforetakene om dette. Det er viktig at helseforetakene benytter seg av disse samarbeidslinjene ved behov for endringer i finansieringssystemet for hjemmesykehus.