Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2492 (2019-2020)
Innlevert: 02.09.2020
Sendt: 03.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hittil i år har det vært en meget foruroligende utvikling av antallet nye tilfeller av laksesykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi). I følge tall fra Mattilsynet så var det 20. august rapportert om smitte fra 16 oppdrettsanlegg, og 5 ikke bekreftede mistanker så langt i 2020.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å stanse denne utviklingen, og vil statsråden nå garantere at syk fisk ikke skal settes i åpne ventemerder og at transport skal skje lukket fra 2021?

Begrunnelse

Vi ser nå en meget negativ utvikling langs norskekysten når det gjelder nye tilfeller av utbrudd knyttet til laksesykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) I 2019 var det ILA smitte ved 10 anlegg, 2018 13 anlegg og 2017 14 anlegg. Hittil i 2020 er det rapportert om 16 tilfeller og i tillegg 5 ikke bekreftede mistanker. Vi ser videre også fortsatt store utfordringer knyttet til sykdommen PD. Dette er negativt både når det gjelder fiskevelferd, dødelighet i oppdrettsnæringen og ikke minst omdømme til norsk oppdrettsnæring. Det er viktig at vi som verdens største eksportør av atlantisk laks tar dette på det største alvor og iverksetter tiltak som kan hjelpe. Det er varslet at det fra og med 2021 ikke lenger skal være tillatt å sette syk fisk i åpne ventemerder i påvente av å bli slaktet. Det er slik jeg forstår det også krav om direktelevering av denne syke fisken dersom man ikke har lukkede installasjoner på land. Et annet tiltak som også har vært på høring er at syk fisk, eller fisk med mistanke om sykdom, skal fraktes i lukkede fartøy. Dette burde jo være en selvfølge dersom man virkelig ønsket å hindre smitte til villfisk og andre oppdrettsanlegg, ivareta fiskehelsen og ikke minst næringens omdømme. Det er nå viktig at man ikke finner på en nye unnskyldninger for hvorfor man ikke kan gjennomføre disse helt nødvendige tiltakene, og nok en gang gir utsettelse for ikrafttredelse. Dette gir ingen forutsigbarhet for næringen som skal foreta investeringer, samtidig som vi ikke kommer noen vei med å hindre smittespredning. Jeg har også merket meg at brønnbåtnæringen blir ilagt karantene når de har fraktet syk fisk i et område før de kan ta på seg andre oppdrag. Dette antar jeg gjøres for å forhindre skrogsmitte. Da blir det jo litt underlig at bløggebåter, fôrbåter, ensilasje båter og skalte slaktebåter ikke pålegges samme karantenetid.
Det er viktig at oppdrettsnæringen får fortsette å vokse slik at mer verdier kan skapes langs kysten. Skal vi få dette til så må sykdom bekjempes, rømminger forhindres, og lakselus bekjempes på en måte som ikke påfører fisken unødig skade og lidelser. Det er viktig at all lusen tas vare på og destrueres.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Først vil jeg si at jeg deler representanten Wiborgs bekymring for den økningen vi har sett i antall tilfeller av laksesykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi). ILA ble første gang påvist i Norge i 1984. Antall ILA-utbrudd hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd. På slutten av 80-tallet og på begynnelsen av 90-tallet ble det iverksatt en rekke tiltak mot sykdommen, og siden 1993 har det i gjennomsnitt vært ti utbrudd av ILA pr. år (med en variasjon på 1-20 pr. år). Hittil i år (per 7. september) har vi 22 tilfeller av ILA, hvorav 18 tilfeller er bekreftet, slik at dette er flere tilfeller enn på lenge.
Mattilsynet håndterer hvert enkelt utbrudd i henhold til de gjeldende retningslinjer. Dette innebærer tømming av lokaliteter med syk fisk og opprettelse av kontrollområder. I kontrollområdene er det økt overvåkning og restriksjoner på transport av fisk og eventuelt annen transport eller akvakulturrelatert virksomhet som kan innebære fare for smitteoverføring. På bakgrunn av den økningen som har skjedd, har også Mattilsynet bedt Veterinærinstituttet om å se nærmere på utbruddene. Det de har funnet, er blant annet at horisontal smitte (smitte mellom fisk som ikke foregår mellom foreldre og avkom) kan forklare rundt 40 pst. av tilfellene. De har også funnet en forbindelse mellom ikke-virulent ILA (HPR0) i settefiskanlegg og utbrudd av ILA-sykdom i sjøfasen. Dette undersøkes nå nærmere.
I tillegg arbeider nå Veterinærinstituttet og Mattilsynet med forslag til ny strategi for bekjempelse av ILA sett i lys av EUs nye dyrehelseforordning som trer i kraft neste år, og hvor ILA har fått status som C-sykdom. Jeg vil ta stilling til videre strategi for å bekjempe ILA etter at jeg har fått vurdert forslaget. Her vil også næringen bli hørt i en etterfølgende prosess.
Til den delen av spørsmålet som knytter seg til ventemerder og lukket transport, antar jeg at representanten viser til tiltak ved bekjempelse av pankreassykdom (PD). Her har vi krav i forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe PD hos akvakulturdyr (PD-forskriften) om at fisk fra akvakulturanlegg med mistanke om eller påvist PD ikke skal settes ut i åpen slaktemerd. For å etterfølge dette kravet kan aktørene enten la fisken blir slaktet direkte fra brønnbåt eller fisken kan settes i lukket merd dersom slakteriet har dette. Mattilsynet har mulighet til å gjøre unntak fra dette kravet dersom smitterisikoen er lav, eller det er nødvendig for å kontrollere utbruddet. Fram til 1. januar 2021, kan også Mattilsynet gjøre unntak fra dette kravet i særlige tilfeller dersom aktøren kan dokumentere manglende tilgjengelig kapasitet til lukket transport og slakting. Jeg vil her gjøre oppmerksom på at næringen har bedt om en forlengelse av denne muligheten for unntak med ytterligere seks måneder. Forslaget ligger nå til vurdering i departementet.
Generelle krav til vannbehandling ved transport av fisk etter forskrift om transport av akvakulturdyr §22 vil tre i kraft fra 1. januar 2021. I en overgangsperiode har båter uten mulighet for slik vannbehandling kunnet transportere fisk uten vannutskifting på visse vilkår. Mattilsynet kan også pålegge relevante tiltak knyttet til blant annet transport og slakt av syk fisk for å begrense smittespredning. Dette gjelder også ved utbrudd av ILA.
Det er videre et krav i forskrift om transport av akvakulturdyr at brønnbåter skal ha en karantenetid på 48 timer etter gjennomført rengjøring og desinfeksjon når

1. en brønnbåt har vært brukt til andre oppdrag enn transport av settefisk og skal gå over til transport av settefisk av laks, ørret, regnbueørret og røye
2. en brønnbåt forlater PD-sonen etter at transport eller annet oppdrag med håndtering av laks, ørret, regnbueørret og røye er utført innenfor PD-sonen

Kravet til slik karantene er ikke satt av hensyn til skrogsmitte, men av hensyn til at det er komplisert å rengjøre og desinfisere en brønnbåt med brønn og rørsystemer. Karantenetiden skal derfor sørge for at smittestoffer som eventuelt ikke er fjernet gjennom vask og desinfeksjon, likevel deaktiveres.
Jeg er enig med representanten i at verdiskaping langs kysten er viktig, og at miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen vil bidra til slik verdiskaping. Både næring og forvaltning arbeider kontinuerlig med å bekjempe sykdom, inkludert lakselus, og forhindre at oppdrettsfisk rømmer.