Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2493 (2019-2020)
Innlevert: 02.09.2020
Sendt: 03.09.2020
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 10.09.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hvilke vurderinger ligger til grunn for regjeringens beslutning om å avvikle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall når flere næringer fortsatt har smittevernsbegrensninger og behov for kompensasjon?

Begrunnelse

Tilskuddsordningen for foretak med store omsetningstap i forbindelse med Covid-19-tiltakene utløp ved utgangen av august. Da loven ble vedtatt, var håpet at samfunnet skulle være tilbake igjen innen september, i stedet har regjeringen bremset ned på gjenåpningen uten at det bli kompensert, noe som spesielt går utover overnatting og serveringsbransjen som gjerne skulle ha gjennomført konferanser, større middager og servert alkohol etter midnatt. Sammen med andre servicebedrifter går disse nå en usikker fremtid i møte, uten kompensasjonsordning.
Den eksisterende kompensasjonsordningen, med sine tekniske løsninger og allerede eksisterende regler ville vært en enkel måte å sørge for at disse nå fortsatt fikk hjelp mens de er nedstengt.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall, også kjent som kompensasjonsordningen for næringslivet, var innført som et midlertidig tiltak tilpasset den akutte fasen av virusutbruddet. Ordningen skulle bidra til at levedyktige bedrifter kunne holde seg flytende gjennom krisen, slik at konkurser kunne unngås og arbeidsplasser trygges. Ordningen var én av en rekke tiltak som ble innført i den første fasen av krisen. De fleste virksomheter ble omfattet av en eller flere av tiltakene.
Ordningen ble først vedtatt å vare i tre måneder, fra mars til mai. I Prop. 127 S (2019–2020), som ble fremlagt for Stortinget 29. mai, foreslo regjeringen å forlenge ordningen til og med august. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag. I proposisjonen foreslo regjeringen også at ordningen måtte trappes gradvis ned i denne perioden og avvikles i august, noe Stortinget også sluttet seg til. Regjeringen uttrykte videre at det ikke er bærekraftig at staten over en lengre periode gir omfattende støtte til næringslivet. Dersom den økonomiske situasjonen tilsa at det var behov for mer støtte til næringslivet utover høsten, måtte tiltakene vris i retning av mer målrettet støtte til de næringene som var særlig rammet, med vekt på vekst og omstilling.
Aktiviteten har tatt seg opp, men det er fortsatt næringer og virksomheter som er rammet av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Regjeringen har allerede annonsert at permitteringsordningen utvides. En forlengelse av permitteringsperioden innebærer at de sterke automatiske stabilisatorene i økonomien får virke, som betyr at staten tar store deler av kostnadene ved konjunktursvingninger selv uten ekstra kontantstøtte til bedriftene. Jeg har også varslet at det kan være aktuelt med en ny omgang med lønnsstøtte for å ta permitterte tilbake i jobb. Formålet med lønnsstøtteordningen er å stimulere til aktivitet og sysselsetting og unngå at ledigheten forblir på et høyt nivå.
Det er Skatteetaten som forvalter kompensasjonsordningen, utfører utbetalinger og gjennomfører etterkontroll og innhenting av opplysninger. Den tekniske løsningen ble utformet på svært kort tid og med sikte på å vare kort. Ordningen er basert på automatisert saksbehandling, men det påløper omfattende kontrollarbeid i etterkant. Arbeidet med ordningen legger beslag på en betydelig del av Skatteetatens ressurser, noe som går utover andre kontrolloppgaver.
I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til at det er særlig usikkerhet om fremtiden for overnattings- og serveringsbransjen. Jeg viser til at regjeringen har varslet at den jobber med konkrete ordninger rettet mot reiseliv, for å lette situasjonen for bransjen og bidra til omstilling, jf. blant annet næringsminister Iselin Nybøs uttalelser til NRK Dagsrevyen 27. august.
Regjeringen vurderer fortløpende behovet for eventuell videreføring av andre næringsvise ordninger for de som fortsatt er sterkt preget av smittevernstiltak.  
Regjeringen i kontinuerlig dialog med partene i arbeidslivet om den økonomiske situasjonen og behovet for tiltak.