Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2505 (2019-2020)
Innlevert: 03.09.2020
Sendt: 03.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Hvor kan en som har fått et livsvarig vedtak på fri tannbehandling få den hjelpen hun trenger til å få dekket rettmessige kostnader med reparasjon av tennene når alle offentlige instanser hevder å ha slettet gamle arkiv?

Begrunnelse

En person fikk midt på 1990 tallet et vedtak av daværende Trygdekontor på fri tannbehandling på livstid på grunn av en medfødt emaljefeil, med en egenandel som ble betalt ved første behandling. Det ble satt krone på, og de har vart til nå. Nå må personen igjennom en ny behandling, og det viser seg at hverken Helfo, NAV eller tannlege har tatt vare på vedtaket, som ble gjort før datasystemer ble innført.
Personen blir nå en kasteball mellom ulike instanser. Dette har pågått i 2 år. Dette kan vel også gjelde flere som har gamle vedtak.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg først innlede med at jeg som statsråd ikke kan ta stilling til enkeltsaker, det er forvaltningens oppgave. For å få klarhet i hvilke rettigheter en voksen med emaljefeil har rett til i dag, har jeg henvendt meg til Helsedirektoratet som er fagmyndighet på området.
Helsedirektoratet oppgir at regelverket på området er endret siden 1990-tallet, og at i den enkeltsaken det vises til, er det sannsynlig at vedtak ble fattet under folketrygdloven § 5-22, bidragsordningen, der det var krav om forhåndsgodkjenning. Regelverket ga ikke anledning til å innvilge fri behandling.
I 2008 ble en rekke områder i bidragsordningen som gjaldt tannhelse, flyttet ut av folketrygdloven § 5-22 og lagt inn i folketrygdloven § 5-6, stønad til tannbehandling. For pasientene og tannlegene innebar denne endringen at det ble slutt på å søke om forhåndsgodkjenning til trygdekontorene for å få stønad til tannbehandling for en rekke årsaker. Selve beslutningsprosess og vedtak ble i større grad standardisert, fordi stønad etter folketrygdloven § 5-6 skjer etter standardiserte satser som utbetales etter bestemte vilkår. Med andre ord er det i dag mindre rom for skjønnsmessige vurderinger og individuell fastsetting av stønadsgrad, sammenlignet med situasjonen før 2008.
Pasienter med emaljefeil har i dag rett til trygderefusjon om vilkårene i regelverket oppfylles. Forskrift av 16. desember 2014 nr. 1702 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom, § 1 nr. 7, gir rett til stønadsberettiget undersøkelse og behandling ved tannutviklingsforstyrrelser. Mineraliseringsforstyrrelser i emaljen kan skyldes genetiske, lokale, systemiske eller ukjente årsaker, og det kan være vanskelig å stille sikker diagnose. Diagnose stilles basert på sykehistorie (anamnese), kliniske funn og eventuelt røntgenologisk undersøkelse.
Pasienter med mineraliseringsforstyrrelser i tennene kan ofte ha et stort behandlingsbehov, der det som regel må bl.a. settes kroner på tennene (protetisk behandling). I forskriftens § 1 tredje ledd er den enkelte tannlege eller tannpleier ansvarlig for å vurdere hvorvidt en pasient har krav på stønad i medhold av folketrygdloven § 5-6 eller § 5-6a. Tannlegen/tannpleieren skal videre vurdere om behandlingen er innenfor rammene av nødvendig og forsvarlig tannbehandling. Tannlegen/tannpleieren må kunne dokumentere sine vurderinger, og pasientjournalen skal inneholde alle opplysninger som er relevante og nødvendige, jf. helsepersonelloven med tilhørende forskrifter.
Det vil således i første rekke være tannlegen/tannpleieren som avgjør hvilke undersøkelser og behandlinger som er nødvendige. Dersom behandlende tannlege i dette tilfelle mener at det med sannsynlighetsovervekt vil være slik at pasientens behandlingsbehov har direkte sammenheng med en mineraliseringsforstyrrelse i tennene, og dokumenterer i tannhelsejournalen sin vurdering basert på de funn som er gjort, så vil nødvendig behandling kunne få stønad fra folketrygden.
Når det gjelder trygdeetatens historiske avgjørelser og oppbevaring av deres arkiver, hører det ikke inn under mitt ansvarsområde. Spørsmål om dette henvises til arbeids- og sosialministeren.