Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2509 (2019-2020)
Innlevert: 04.09.2020
Sendt: 04.09.2020
Besvart: 10.09.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Har regjeringen vurdert å iverksette tiltak for å hindre reinstitusjonalisering av mennesker med utviklingshemming og sikre en utvikling i samsvar med nasjonale føringer, internasjonale forpliktelser og vår gjeldende nasjonale boligpolitikk?

Begrunnelse

Få med utviklingshemming får velge eller medvirke i beslutningene om hvor, hvordan og med hvem de skal bo. Bofellesskapene er ofte store og institusjonspregede, stikk i strid med nasjonale politiske målsetninger. Utviklingen har vært kjent minst siden 2002 da forskerne Jan Tøssebro og Hege Lundeby dokumenterte situasjonen i rapporten «Statlig reform og kommunal hverdag: Utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen».
Situasjonen er blitt forverret med tiden. I tillegg til forholdene som allerede ble påpekt i 2002, har en de senere årene i økende grad opplevd tvangsflytting og forsøk på tvangsflytting. Kommuner sier opp leiekontraktene med ønske om å flytte leietakere med utviklingshemming til større bofellesskap.
Utviklingen har gått til det verre til tross for at myndighetens forpliktelser til å sikre en inkluderende og ikke-diskriminerende boligpolitikk er blitt styrket både gjennom diskrimineringslovgivningen og som følge av at Norge har forpliktet seg til å følge FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD).
Stortinget har etterlyst tiltak for å snu utviklingen gjentatte ganger. Ulike regjeringer har iverksatt tiltak, men etter 18 år, kan vi konkludere med at tiltakene har vært utilstrekkelige for å snu utviklingen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Mennesker med utviklingshemming skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor. NOU (2017:16) På lik linje fant at utviklingshemmede reelt sett har lite valgmuligheter når det gjelder bosted, hvem de vil bo med og boform. Eierandelen er rundt 10 pst. sammenliknet med rundt 77 pst. i befolkningen ellers. Det er også en utfordring at det er få oppdaterte kartlegginger om hvordan utviklingshemmede bor i dag.
Dette vil regjeringen gjøre noe med. I Granavolden-plattformen har regjeringen sagt at vi vil "utvikle en modell som sikrer at det finnes et boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og pålegge kommunene å tilrettelegge overgang fra barndomshjem og til egen bolig".
Regjeringen fornyer nå den boligsosiale politikken. I dette arbeidet har jeg vært opptatt av å høre stemmene som ikke når fram i boligdebatten. Engasjementet for boligpolitikken er stort. Det viser de rundt 400 innspillene vi har fått i dette arbeidet – fra kommuner, organisasjoner, statlige instanser, utbyggere, og ikke minst fra dem det gjelder. I september skal jeg ha et eget møte med interesse- og brukerorganisasjoner om utviklingshemmedes bosituasjon.
Forskningen de siste årene viser at langt flere utviklingshemmede kan eie egen bolig. Utviklingshemmede har ofte en stabil, men lav inntekt, og gjerne trygd som inntektskilde. De regnes derfor som sikre betalere av boliglån. Samtidig har personer med utviklingshemming liten eller ingen egenkapital når de skal kjøpe bolig. Majoriteten av utviklingshemmede er derfor i målgruppen for startlån. Jeg vil legge til rette for å teste ut flere nye eiermodeller gjennom startlån og tilskudd.
For å kunne hjelpe flere utviklingshemmede fra leie til eie, er det avgjørende med mer kunnskap om hvordan statens og kommunenes virkemidler treffer denne gruppen. Husbanken skal i 2020 utarbeide en oversikt over hvor mange unge uføre som får eid bolig ved bruk av Husbankens virkemidler, tilskudd til etablering og boligrådgivning.
Jeg har også bedt Husbanken om å sette ut en ny kartlegging for å undersøke hvordan utviklingen i utviklingshemmedes bosituasjon har vært de siste ti årene. Oppdraget innebærer å utvikle et system for fortløpende kartlegging og årlig rapportering for bosituasjonen for utviklingshemmede. Et godt rapporteringssystem på hvordan utviklingshemmede bor, vil kunne si noe om effekten av tiltak og virkemiddelbruk. Dette vil gi oss verdifull informasjon om hvordan vi skal innrette politikken videre.