Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2513 (2019-2020)
Innlevert: 04.09.2020
Sendt: 04.09.2020
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 17.09.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Foreldre kan velge mellom en rekke fettreduserte melkevarianter, som for eksempel sjokoladelettmelk og jordbærlettmelk, i skolemelkordningen der Tine har monopol på den enkelte skole. Samtidig nekter skolemelkordningen foreldre å velge norsk helmelk til barna under dekke av helsemyndighetenes anbefalinger om magre meieriprodukter.
Bør ikke foreldrene få bestemme selv om barna deres skal få drikke helmelk på skolen istedenfor Tines foretrukne alternativer som fettredusert sjokolade- og jordbærmelk?

Begrunnelse

Det hadde selvsagt vært helt greit dersom det var manglende etterspørsel etter helmelk i skolemelkordningen sammenlignet med f.eks. havremelken eller grønnsakssmoothien som førte til at Tine ikke vil tilby helmelk. Foreldre som sender spørsmål til skolemelkordningen om hvorfor barna ikke kan få helmelk får imidlertid følgende standardsvar:
«Takk for din henvendelse. Anbefalingen fra helsemyndighetene om å inkludere magre meieriprodukter som en del av kostholdet er basert på omfattende forskning som viser at melk spiller en viktig rolle for god helse, og dette stiller TINE seg bak. Derfor har TINE valgt å ikke tilby helmelk i abonnementsordningen.»
Forskningen er heller ikke entydig, og forskning.no publiserte en artikkel 5. januar 2020 med resultater basert på observasjonsstudier som viste at barn som drakk helmelk i gjennomsnitt var slankere enn barn som drakk lett- eller skummetmelk.
Uavhengig av forskningsresultater mener jeg at foreldrene må få bestemme selv istedenfor at et selskap i monopolsituasjon skal ta valgene for dem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Aller først vil jeg presisere at det ikke er slik at TINE har monopol på skolemelkordningen. Fra Landbruks- og matdepartementet får jeg opplyst at det i dag gis et distribusjonstilskudd og et prisnedskrivningstilskudd til skolemelk som administreres av henholdsvis Landbruksdirektoratet og Omsetningsrådet. Ordningene som bidrar med tilskudd til skolemelk er nøytrale overfor ulike aktører. Tine, som en stor kommersiell aktør, har imidlertid et stort apparat, herunder egen distribusjon, som har gjort dem i stand til å levere melk og andre produkter knyttet til skolemåltider over hele landet. I deres tilbud ligger også distribusjon av grønnsaker, yoghurt og jus, produkter som ikke er en del av de produktene som får tilskudd innen skolemelkordningen.
Når det gjelder typer melk, så er det riktig at Helsedirektoratet i sine kostråd anbefaler å inkludere magre melk- og meieriprodukter som en del av det daglige kostholdet. I følge Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen bør elevene tilbys ordninger som sikrer tilgang til skummet melk eller lettmelk til måltidene. Videre er det utdypet i retningslinjen:

"Dersom skole/SFO ønsker å tilby smaksatt melk bør denne være uten tilsatt sukker og tilbudet av de vanlig hvite melketypene bør samtidig opprettholdes. Dersom skole/SFO ønsker å tilby meieriprodukter utover melk, bør Nøkkelhullet benyttes til å veilede til gode valg."

TINE stiller seg bak denne anbefalingen og har derfor valgt å ikke tilby helmelk i abonnementsordningen. Den smaksatte melken i abonnementsordningen er uten tilsatt sukker. I Helsedirektoratet sitt kostråd om meieriprodukter anbefales de magre variantene av melk- og meieriprodukt for å unngå for mye inntak av mettet fett som det anbefales å redusere inntaket av. Det er også et mål i intensjonsavtalen som jeg har inngått med matvarebransjen, der TINE er en av aktørene.
Barn har behov for fett i kostholdet, men bør i større grad få i seg fett fra mat som inneholder umettet fett fra for eksempel fet fisk, nøtter og plantebaserte oljer. Helsedirektoratets anbefaling om meieriprodukter er laget på bakgrunn av systematiske kunnskapsoppsummeringer. Det publiseres stadig forskning på fagfeltet fett, og med jevne mellomrom utfordres Helsedirektoratet på om råd om fett er i tråd med oppdatert kunnskap. Derfor ba Helsedirektoratet Nasjonalt råd for ernæring oppsummere tilgjengelig kunnskap om mettet fett. Rådets rapport ble utgitt i mai 2017 og konkluderte med at kostrådet om fett er styrket. Det er stor enighet internasjonalt om at mettet fett bør byttes ut med umettet fett. Aterosklerose begynner å utvikle seg allerede i barndommen. Derfor er det viktig å etablere gode kostvaner tidlig, i tråd med kostrådet om blant annet fett.
Helsedirektoratet vil fortsette å følge med på forskningen på dette fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt. Akkurat nå pågår arbeidet med nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) som skal publiseres i 2022. NNR gir det vitenskapelige grunnlaget for utarbeidelsen av kostrådene i Norge. Kostrådene vil bli oppdatert etter at NNR 2022 foreligger.