Bjørnar Moxnes (R): Hvordan og i hvilket omfang jobber politiet i dag forebyggende og gjennom oppsøkende virksomhet for å forebygge hatkriminalitet og terrorhandlinger som er inspirert av eller utført av personer med bånd til høyreekstreme miljøer som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), og har regjeringen sikret politiet tilstrekkelige ressurser til å ivareta dette arbeidet?
Begrunnelse
Forebygging av terrorisme og radikalisering er noe av det aller viktigste politiet skal gjøre for å ivareta vår alles trygghet. Flere domfellelser de siste årene viser at SIAN og andre høyreekstreme grupper er direkte nevnt som inspirasjon og forbilde for domfelte som har utøvd hatmotivert kriminalitet. Lovbruddene har bl.a. handlet om alvorlige trusler og angrep mot meningsmotstandere, herunder personen som er dømt for å ha truet daværende AUF-leder Mani Husseini slik at han ikke lenger kunne delta i det offentlige ordskiftet under valgkampen.
En 2018-rapport fra Senter for ekstremismeforskning om høyreekstremisme i Norge viser at organiseringen og sammenhengene mellom det som kan betegnes som lovlige høyreekstreme aktiviteter og ulovlige volds- og hatkriminelle handlinger har endret seg. Samtidig trekkes det lærdommer av tidligere tiders vellykkede arbeid for å knuse nynazistiske miljøer med bl.a. exit-programmer og forskjellige forebyggende tiltak. Det slås fast at bekymringssamtaler med radikaliserte tidligere har vært et hovedverktøy for å forebygge radikalisering og hatkriminalitet. Spørsmålsstiller ønsker å få vite hvordan og i hvilket omfang politiet i dag benytter seg av slike metoder i dag, tilpasset en ny virkelighet der vi ser at hovedaktiviteten for høyreekstreme miljøer foregår på internett, og der det er en klar sammenheng mellom hatefulle meningsytringer og kriminelle hat- og voldshandlinger.
Det hører også med til bakgrunnen til dette spørsmålet at flere forskere og lokalpolitikere den siste tiden har ropt varsko om at nærpolitireformen og andre pågående endringer i politiorganiseringen svekker forebyggende arbeid av alle typer, og at tillitsbygging erstattes av kontroll og overvåking. Med dette som bakgrunn ønsker spørsmålsstiller å få rede på hvordan politiet arbeider med å avradikalisere og forebygge vold fra høyreekstreme personer og miljøer, og videre hvorvidt regjeringen i dag sikrer politiet nødvendige ressurser til slike oppgaver, eller om de også lider under det pågående reformarbeidet som er i ferd med å skape amerikanske tilstander i det norske politiet.